Bare 2 av 31 i forlagsbransjen har ikke-vestlig bakgrunn

Barn og unge leser mindre og dårligere enn før, ifølge Den norske Forleggerforeningen.

Det er fordi de ikke kjenner seg igjen den virkeligheten bøkene beskriver, mener Guro Sibeko og andre kritikere.

Sibeko tror ikke forlagene har forstått dette.

– Jeg tror forlagene opplever at det er et problem for de «stakkars brune menneskene som ikke får lov til å jobbe på de fantastiske kontorene til forlagene».

Men problemet er et helt annet.

De trenger faktisk bredere kompetanse og da må man rekruttere fra andre steder enn de pleier å gjøre, sier hun.

– Det er forlagene som mangler kompetanse, ikke de flerkulturelle. Det tror jeg ikke de har klart å ta innover seg.

De store hagers selvtillit

Forlagsbransjen har også tidligere blitt anklaget for å være «kritthvit» og dårlig på mangfold.

Sibeko beskriver forlagsbransjen som et sted der folk har «De store hagers selvtillit».

– Begrepet passer godt til en bransje som tradisjonelt har holdt seg med store hager å ha fest i og som stort sett består av materielt privilegerte folk, sier Sibeko.

– Provokativt blindspor

Heidi Austlid, leder i Forleggerforeningen, er enig i at forlagene må rekruttere bredere hvis de ønsker at folk skal lese mer.

Men hun er uenig i Sibekos beskrivelse av bransjen.

– Det store flertallet av norske forleggere har hverken forlagshager eller høy sigarføring, men jobber knallhardt for å gå med overskudd, sier Austlid og legger til:

– Også forsøket på å redusere forleggernes motiver til å ville «pynte kontorlandskapene med brune mennesker» er et trist provokativt blindspor fra Sibeko.

Austlid er derimot enig i at det må mer mangfold til hvis leseutviklingen skal snu til det bedre.

– Mangfoldsarbeid er ikke veldedighet. Skal forlagsbransjen levere på samfunnsoppdraget må vi speile samfunnet.

Det er helt nødvendig for å være relevante og attraktive, og betyr at det bør letes bredere når stillinger skal besettes.

Også hun mener nedgangen i lesing blant unge skyldes at bransjen ikke gir ut litteratur og historier som alle kan kjenne seg igjen i.

– Hvis vi ønsker at folk skal lese bøker fremover, må vi også ha et bredt spekter av litteratur og historier, sier Austlid.

To av 31

Forleggerforeningen og Austlid opprettet et eget utvalg for noen år siden for å se på hvordan bransjen kan bli bedre på mangfold.

Men så langt har effekten av det kanskje ikke vært så stor.

NRK spurte flere av de store forlagshusene hvor mange redaksjonelt ansatte de har med ikke-vestlig bakgrunn.

Og fant at blant de som jobber med romaner og barnebøker har to av 31 ansatte ikke-vestlig bakgrunn.

Austlid mener bransjen har lyktes i å rekruttere forfattere med nye stemmer fra grupper som tidligere ikke er godt representert i litteraturen.

Men når det kommer til ansatte i forlagene, erkjenner hun at de har en jobb å gjøre.

Bransjen er elitistisk

Nazneen Khan-Østrem jobbet som forlagsredaktør i Aschehoug. Nå er hun kommentator i Aftenposten.

Hun mener det ikke er noen tvil om at bokbransjen er elitistisk.

– Hvis man ser på hvem som jobber i bransjen så er det en gruppe mennesker som er veldig ressurssterke og med høy kulturell kapital.

Khan-Østrem mener at det ikke er til å komme vekk fra at disse er primært hvite nordmenn.

Derfor må minoriteter selv oppsøke bransjen, mener hun.

– Man må skrive, bidra, ta kontakt og spørre om man kan anmelde en bok, skrive en essay.

Man må være fremoverlent selv også, det synes jeg er uhyrlig viktig.