Reise i ideologisk arkitektur

• TITTEL: Trans-Sovjet ekspress
• FORFATTER: Kjartan Fløgstad
• FORLAG: Vigmostad & Bjørke

100 år er gått siden den russiske oktoberrevolusjonen i 1917. Kjartan Fløgstad markerer dette med utgivelsen av «Trans-Sovjet ekspress. Luftslott og revolusjonære ruinar».

Aller mest er boken reiser inn i en sovjetunion som var og et Russland som er. Forfatteren jakter på spor etter en ideologisk begrunnet arkitektur der kollektive løsninger gikk foran individuelle og der modernismen hadde et kortvarig spillerom, før stalinismen skrudde den kranen igjen.

Stalin-gotikk

Om vi i det hele tatt har bilder av den slags i hodet, vil mange av oss forbinde sovjetisk arkitektur med «stalin-gotikken» i voldsomt dimensjonerte maktbygg, der skjønnhet trolig er det siste stikkordet som faller oss inn.

Nettopp derfor er det ved første anledning lett å tenke at en hel bok som leter etter denne arkitekturens spor kan være en søkt idé. Slik er det allikevel ikke.

Sovjetisk arkitektur (og byplanlegging) kan grovt deles inn i fire perioder, skriver Fløgstad. Den første perioden, preget av modernisme og konstruktivisme og koblinger til europeisk avantgarde, varer fra oppbyggingen av den nye staten begynner og frem til 1937. Da rammer for alvor Stalins store terroren, samtidig som partiet og diktatoren setter stopp for de modernistiske arkitektenes ideer. «Formalisme» blir et truende skjellsord. Kombinert med «trotskisme» blir det direkte livsfarlig.

Fra da av gjelder stalinismens retningslinjer, inspirert av russisk barokk og gotikk. Den tredje perioden begynner etter Stalins død og setter produksjon av prefabrikkerte og standardiserte boligblokker foran andre hensyn og behov. Denne perioden må ta mye av ansvaret for det ødslige og enstonige preget som hvilte over mange byer bak jernteppet. Den siste perioden inntrer mot slutten av Sovjetunionens tid, som en slags postmodernisme. Her finnes det igjen rom for modernistiske element.

Byggverkene gjør inntrykk på leseren

Det er aldri tvil om hvilken periode som interesserer Fløgstad mest – det er den tiden da alt skulle være mulig, da himmelstormerne var de toneangivende blant arkitekter og kunstnere.

Det er futurismen og fremtidstroen som driver forfatteren. Referansene til luft og luftferd, himmel, piloter og fly og idrettsutøvere i flukt er mange i denne boken.

Byggverkene som presenteres og beskrives gjør da også inntrykk på leseren i all sin strenge, rettlinjede enkelhet der de strever opp og ut med sine glass- og betongkonstruksjoner, heroiserende mosaikkdekorasjoner og revolusjonsromantikk.

Fløgstad formidler med innsikt arkitektenes vilje til å tenke på helt nye måter om kollektive boformer og på signalbygg som skulle tjene det sosialistiske prosjektet. At Kjartan Fløgstad kan skrive en reise så det blir litteratur, er ingen nyhet, men det er stadig sant.

Ikaros og overmot

Teksten sprer seg utover mange reiser og flere tiår. Først og fremst til Sovjetunionen og Russland, men også til land og områder med geografisk og historisk-ideologisk slektskap. Områdene han besøker er ubegripelig store, kontrastene i klima og naturlige forutsetninger er svære.

Slik får også boken et spenn som må glede leseren, mens stilrene bygninger, radiomaster, kulturpalass og mer eller mindre vellykkede nybyggerbyer dukker frem – i teksten og i de mange illustrasjonene.

«Trans-Sovjet ekspress» avsluttes med myten om Ikaros og overmotet. Ikaros skulle rømme fra fangenskap ved hjelp av vinger hans far laget av voks og fuglefjær, men styrtet i havet da han fløy så nær solen at voksen smeltet. Sovjetunionens historie var også en Ikaros-ferd, skriver Fløgstad: «Alle ting er ikkje gløymde. I vårt hundreårsperspektiv kan vi klårare sjå luftferda enn før, under og etter at den sovjetiske Ikaros blir brend av sola, slik at voksvengene smeltar og han styrtar mot jorda».

Dette er også en ideologisk bok. Forfatterens sympati for det sovjetiske prosjektet er kjent. Likeledes hans beklagelse over at det han kaller arbeiderklassens (korte) århundre er over. Dette århundret startet, sier Fløgstad, med revolusjonen i 1917 og døde med Sovjetunionens undergang i 1990.

Kjartan Fløgstads respekt for arbeidet, for arbeideren og arbeiderklassens rolle i byggingen av industri og det moderne samfunnet er stor. Den er også lett å dele. Fullt så enkelt er det ikke å følge forfatteren i omgangen med ideologi, politiske svingninger, overgrep og ideologiske linjeskifter, viktige årsaker til at statens ikaros-vinger måtte smelte.

• Flere anmeldelser fra NRK:

«Så mye lengsel på så liten flate» av Karl Ove Knausgård: Karl Ove Knausgård lykkes langt på vei i å antyde for leseren at det finnes en annen og viktig Edvard Munch bortenfor de store, berømte bildene som gjorde maleren til et ikon.

«Brevet frå krigen» av Ingunn Røyset: «Brevet frå krigen» er et varmt og nært dokument om ei ung jentes opplevelse av krig i Norge. Om denne sakprosaboken når sin ungdommelige målgruppe, gjenstår å se.

«Jølster hotell» av Katrine Sele: I en ny bok om asylmottaket i Jølster, ser vi hvordan den syriske motedesigneren og den voldtatte ungjenta fra den etiopiske landsbyen gjennomgår den samme, bratte læringskurven.