Innsikt, empati og hjertebank

ANMELDELSE: Ingrid Melfald Hafredals «Harehjerte», er så innsiktsfull og reflektert at den kunne vært en dokumentar. Karakterene løfter fortellingen til en fin roman om smerte, håp og medmenneskelighetens styrke.

Ingrid Melfald Hafredal

Forfatter Ingrid Melfald Hafredal er fra Porsgrunn og har gått på forfatterstudiet i Bø. Hun debuterte med romanen «Omveier» i 2013.

Foto: Pernille Marie Walvik / Forlaget Oktober

FORFATTER: Ingrid Melfald Hafredal

TITTEL: Harehjerte

FORLAG: Oktober

På et tidspunkt tidlig i lesningen av «Harehjerte» slo det meg at denne boken kunne vært skrevet for fire-fem tiår siden – at det var fler som skrev realistiske romaner på denne måten før. Det ble også klart for meg at Ingrid Melfald Hafredal behersker sin form helt og fullt. Så vel språklig som litterært.

To verdener møtes

Institusjonen er navet i «Harehjerte». Den kan se ut som et vanlig bolighus fra utsiden, men er større. Tretten soverom, bebodd av like mange unge mennesker. De har alle tungt å bære. En angst, en tvil om egen verdi, en smerte som bare kan utlignes eller dempes ved å gjøre skade på seg selv. Eller ved å bli borte.

Ungdommene på institusjonen er tidlig utviklet, erfaringene deres har gjort dem modnere enn sin egentlige alder. Hos noen kan man se det i rastløsheten, i måten de står og går på, som om kroppen hele tiden ligger et skritt foran. Andre er keitete, som om barnet i dem fremdeles holder igjen. (…) For noen dreier alt seg om å bli sett; andre vil bare forsvinne.

Ingrid Melfald Hafredal / Harehjerte

Den vesle barne- og ungdomspsykiatriske institusjonen utgjør et eget univers der den ligger pent til, i utkanten av en by. Samtidig er det to verdener som møtes der inne; ungdommenes og hjelpernes. Ungdommene kan være sinte og avvisende i møtet med de voksnes veiledning, særlig i starten. Men hjelperne vet hva de driver med, de viker ikke, gir ikke opp, slipper ikke taket i oppmerksomheten.

I skjæringspunktet mellom disse to verdenene ligger det vesentlige. Forskjellen er denne: Hjelperne lever også liv utenfor institusjonen. Der ute finnes en voksen ensomhet, den egne sykdommen, men også den profesjonelles store utfordring – å gå fra de unge livene når dagens arbeid er slutt, ikke ta alt med hjem.

«Harehjertet dundrer nedover sletta»

Det er Solveig, Anna og Ørjan, veteranen, den nye miljøarbeideren og psykiateren. Om Solveig på vei til arbeidet, mens hennes eget viker plass for de andre: «Hun repeterer navnene på de nyankomne, hvisker dem ut i skogen. Innen hun har nådd hovedinngangen, er hun ikke lenger bare Solveig, hun er blitt en av dem som hjelper».

Det er Ida, June og Pål. June: tennisspilleren som ikke spiser lenger. Pål er han som falt ned fra en bro. Ida overmannes av redsel mens pulsen insisterer stadig hardere: «Harehjertet dundrer nedover sletta, sprenger gjennom skogene». Ida vet ikke lenger hva frisk betyr.

For leseren er «Harehjerte» en nær og sterk påminnelse om hvor vanskelig et ungdomsliv kan være, hvor avgjørende det er at noen ser og bistår. Ingrid Melfald Hafredal fristes ikke av svære fakter eller drama, ei heller av idylliseringen. Det språket hun tilbyr leseren er nedtonet og billedskapende på samme tid. Fortellingen har ro i seg, med en svak, men tydelig undertone av at noe kan komme til å skje. Slik det må være, i en ansamling unge liv som leves på kanten til det avgjørende. Samtidig ville jeg gjøre teksten urett hvis jeg ikke antydet at ting faktisk skjer. Ting leseren skjønner det er bygget opp til hele veien.

Å lese «Harehjerte» har vært en bevegende opplevelse. Ingrid Melfald Hafredal har skrevet en ung og klok roman der alvoret får virke uforstyrret.

  • Flere anmeldelser fra NRK
Etgar Keret, Sju gode år
Foto: Cappelen Damm

«Sju gode år» av Etgar Keret: « Israelske Etgar Kerets nye samling med historier hviler på et interessant premiss: Det er bare overfor vilt fremmede vi kan være oppriktige. »

bokomslag med tekst

«Kjære Ijeawele. Eller et feministisk manifest på femten forslag» av Chimamanda Ngozi Adichie: « Hvordan oppdra en datter til å bli feminist? Chimamanda Ngozi Adichie har femten forslag. »

Bokomslag, kvinne med langt hår bøyer hodet
Foto: Oktober forlag

«Oneiron» av Laura Lindstedt: « Overveldende roman om døden kan få Nordisk råds litteraturpris. Kropp, kjønn og maktmisbruk er sentrale temaer. »

Kulturstrøm

  • Kongen vil ikke inn i trommestrid

    Sametinget har sendt krav til danskedronningen om å få beholde en sjelden tromme. Men kong Harald tror ikke hun vil blande seg, og han vil ikke gjøre det selv.

    – Jeg har vel de samme tankene som hun har, tenker jeg, at det blander hun seg ikke borti. Det får spesialistene finne ut av, sier kong Harald.

    Han har denne uken vært på reise i Finnmark og har fått med seg konflikten som har boblet opp ved det samiske museet i Karasjok, del av museumsstiftelsen RiddoDuottarMuseat. Museet har innstendig bedt Danmark om å få beholde en samisk tromme som ble konfiskert etter trolldomsprosessene i 1692 og sendt fra Sápmi til København. Siden 1979 har den sjeldne samiske trommen vært tilbake igjen på samisk jord, men bare på utlån fram til 1. desember i år.

    Samisk tromme
    Foto: Terje Bendiksby / NTB
  • Trump vil ha nytt sosialt nettverk

    USAs tidligere president Donald Trump varsler planer om å lansere et nytt sosialt nettverk, melder AFP: Trumps sosiale medium skal kalles «Truth Social» og er ventet å åpne for betatesting i neste måned for inviterte. Plattformen eies av Trump Media & Technology Group (TMTG).

    – Jeg skapte Truth Social og TMTG for å stå imot tyranniet fra teknologigigantene. Vi lever i en verden der Taliban har stor tilstedeværelse på Twitter, og hvor din favorittpresident er blitt tiet i hjel. Dette er uakseptabelt, sier Trump.

    TMTG skal også starte opp en abonnementsbasert strømmetjeneste.

  • Kulturstreiken trappes opp mandag

    Partene i kulturstreiken som omfatter nær 900 kulturansatte, har ikke blitt enige i dagens mekling hos Riksmekleren. Mandag tas ytterligere 200 ut i streik. Det fører til at en rekke forestillinger må avlyses. Uenigheten går på pensjonsordningen.

    Riksmekler Mats Ruland om kulturstreiken
    Foto: NRK