NRK Meny
Normal

Skriver Zlatan inn i ny antiheltinne-bok

Forfatter Heidi Linde slår på stortrommen i sin nye barnebok «Mislykka brevvenn».

Heidi Linde

– Når jeg er rundt på skoler og møter barn, og jeg spør om det er noen som av og til føler seg mislykket, spretter hendene i været, sier forfatter Heidi Linde, som skriver bøker om antiheltinnen Pym.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

Zlatan Ibrahimovic

Fotballspilleren Zlatan Ibrahimovic dukker opp i Heidi Lindes nye barnebok «Mislykka brevvenn».

Foto: SHAMIL ZHUMATOV / Reuters

– I tredje bok har jeg skrevet inn Zlatan, den kjente fotballspilleren. Jeg gjør det fordi det kanskje vil nå noen nye lesere, sier Heidi Linde.

«Mislykka brevvenn» kommer ut på mandag, og er den tredje i serien om livet til antiheltinnen Pym Petterson. Hun føler seg stadig like mislykket. Historien foregår rundt vinterferien i sjuende klasse på barneskolen. Pym er 11 år – snart 12. Hun møter blant annet på selveste fotballproffen Zlatan.

– Når man skriver, kan hva som helst skje, og det er superlett å få til, har jeg selv fortalt barn rundt om på skolebesøk. Hva som helst kan skje, og det er veldig magisk. Det var det som drev meg som barn, og det er det som fortsatt driver meg, sier Linde

I den nye boken får klassen til Pym Petterson besøk av en svensk vennskapsskole. På forhånd har elevene brevvekst, og Pym har skrevet med en hesteinteressert jente. Pym har skrytt på seg at hun elsker hester, selv om hun egentlig er livredd. Det skjer en forveksling og Pym får i stedet utdelt en taus gutt. Han kjenner selveste fotballproffen Zlatan Ibrahimovic.

Digger det mislykkede

Det finnes for få antiheltinner i barnelitteraturen. Heidi Linde er lei av at markante kvinnelige skikkelser så ofte blir sammenlignet med jenter som Bridget Jones eller Pippi.

– Jeg tenker at det kanskje ikke er et så stort mangfold av jente- eller kvinne-karakterer. Når det kommer en, så blir det litt sånn «er hun Pippi eller er hun Bridget Jones?»

Menn får mer lov til å stå fritt, uten å bli sammenlignet på den måten, mener Linde.

Bridget Jones

– Hvorfor skal alltid kvinnelige antiheltinner sammenlignes med skikkelser som Bridget Jones, undrer forfatter Heidi Linde. Slikt skjer aldri med mannlige karakterer, mener forfatteren. Fra filmen Bridget Jones` dagbok.

Foto: NBC Universal

– Jeg synes det er så lett å ty til den Bridget Jones-linken, med en gang en jente ikke er helt striglet. Da er det den knaggen hun linkes til, sier Heidi Linde.

– Jeg var for eksempel veldig inspirert av Kim Karlsen-karakteren da jeg skrev «Under bordet».”Men det var ingen som sa «dette er jo litt sånn Kim Karlsen-aktig», sier hun om hovedpersonen i Lars Saabye Christensens roman «Beatles».

Hovedpersonens navn Pym har hun fått oppkalt etter Kim Karlsens undulat, som rømmer.

Livet er en utfording for ungjenta Pym, som alltid føler seg mislykket. Alt med henne og familien rundt henne er i det hele tatt mislykket, synes hun. Linde forteller at hun rett og slett digger det mislykkede.

– Jeg er opptatt av det som er tilsynelatende mislykket, forteller Heidi Linde om hva som får henne til å skrive om den litt oppgitte hovedpersonen.

Vil ta hverdagslivet mer på alvor

Heidi Linde har reist mye rundt på skoler for å møte barna hun skriver for.

– Når jeg spør barn hva de liker å lese, er det mye fantasy. Fakta går igjen hos guttene. Så jeg tenkte at jeg ville få inn litt fakta, uten at det blir kjedelig. Smugle det inn, på en måte. I den første boken var det for eksempel noen fakta om hvor mye et hårstrå kan tåle. Dessuten om hvordan man lager det perfekte bålet.

Den nye boken har altså fotballspilleren Zlatan med som fakta.

– Forlaget mitt Gyldendal sier at det har vært så mye fantasy og overnaturlige ting. Nå er det blitt mer etterspørsel etter bøker som tar hverdagslivet mer på alvor, sier Heidi Linde.

Selv leste hun bare feil bøker da hun var barn, mener Heidi Linde. Nå er hun opptatt av å få leseleie barn til å åpne bøker som ikke bare er pensum.

– De fineste tilbakemeldingene jeg har fått er fra foreldre som sier at barnet deres har vært lei og ikke så glad i å lese. Det skal man jo være. De har kommet over Pym, og synes at det var veldig gøy. Det er noe av det aller fineste jeg kan høre.

Selv om akkurat det som skjer med Pym ikke er hentet helt ut av forfatterens egen barndom, så er følelsene det.

Mislykka Brevvenn

På mandag kommer den tredje boken i serien om antiheltinnen Pym Petterson, «Mislykka brevvenn».

Foto: Gyldendal forlag

– Jeg har veldig klare minner av det å være 10-12 år. Men det er ikke alt om er aktuelt i dag. Vi hadde jo ikke mobiltelefoner. Men det er ikke det som avgjør om en bok er god eller ikke, mener jeg. Det er mer det å huske en tilstand man befant seg i en alder. Så gå tett på den. Da tror jeg det kan bli universelt, sier Heidi Linde.

Da hun selv var barn, ble det å skrive historier et alternativ til å skrive dagbok.

– Jeg har alltid vært en dagdrømmer. Jeg tror at det å sette det over i fiksjonsform gjorde meg mye friere, enn om jeg skulle ha skrevet det som en dagbok med ”i dag skjedde slik og slik”.

Bøkene om Pym, følger ungjenta gjennom siste del av barneskolen. «Pym Pettersons mislykka familie» og «Pym Pettersons mislykka skoletur» kom ut i fjor, og er begge solgt til utlandet.

– Humor blir lett uglesett

Det er liten tvil om at antihelter er populært blant unge lesere for tiden. Det tyder annet bøkene i seriene til «En pingles dagbok» av den amerikanske barnebokforfatteren Jeff Kinney på. Både denne serien og Rachel Renèe Russels «Dustedagboka»-serie, ligger for tiden inne på topp 15-listen over Bokhandlerforeningens salgsliste for skjønnlitteratur.

– Jeg synes det er gøy med jentekarakterer som tar litt plass, uten å være kyniske eller ha spisse albuer. Det handler om å få flere bøker og få plass til flere ulike typer karakterer, for å få et størst mulig mangfold, sier Linde.

For Heidi Linde handler det først og fremst om å finne noen karakterer som er interessante. Deretter finner hun et problem, eller en utfordring, som de har. Så blir hun med dem på den reisen, og ser hva som skjer.

– Det er ikke bare tull og tøys, men det handler om å være menneske.

I hver bok står Pym overfor en vanskelig oppgave. Selv om det humoristiske er viktig, er vi med henne gjennom et større problem. Slik skiller den seg fra Pingle-dagbøkene, mener hun.

– Det må ikke være slik at når du sier noe ordentlig, så må det være veldig seriøst og uten humor, sier Heidi.

Var skeptisk til seriebøker

Heidi Linde

Selv om Pym er en antiheltinne, må det være rom for flere, uten at man alltid skal se etter likhetstrekke med disse, mener hun. – Vi trenger flere ulike karakterer, mener Heidi Linde.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

Selv om hun egentlig er skeptisk til serie-bøker for barn, er hun ikke helt fremmed for tanken om at det kan komme enda flere bøker om Pym. Bok nr. fire er allerede påtenkt.

– Jeg har kanskje vært litt fordomsfull mot barnebokserier. Jeg har ansett det som litt sånn – ikke akkurat venstrehåndsarbeid – men, har du først skrevet en, så fortsetter du bare.

– Da jeg leverte tredje bok nå, tenkte jeg at nå får det holde. Jeg var ganske sliten, men nå som det har gått noen uker, må jeg innrømme at jeg har begynt å notere litt på en ny ide. Det er til en fjerde bok – «Mislykka skoleball».

Linde har gjort seg noen tanker om fortsettelsen av Pyms ferd ut i voksenlivet, etter tilbakemeldinger fra skolebarn.

– Det er naturlig å forlate henne der, når hun slutter på barneskolen. Man skal likevel aldri si aldri. Det er nettopp dette som er spennende med å være forfatter. Man vet aldri helt hva som venter rundt neste sving. Så lenge jeg har entusiasmen, kan jeg jo skrive 20 bøker. Men vi får ta en bok av gangen, sier Heidi Linde.