Mark Galeottis bok «Vory – Russlands supermafia» innledes av et russisk ordtak:
Sitatet er velvalgt: Ett av de mest slående trekkene ved denne dokumentarboken er den organiserte kriminalitetens evne til å tilpasse virksomheten til skiftende tider, politisk og økonomisk regime.
Tyvenes verden
Vor betyr rett og slett tyv – som yrkestittel, ikke skjellsord. Utviklingen av den særegne forbryterkulturen vorovskoj mir, tyvenes verden, startet allerede mot slutten av tsartiden, i lutfattige slumoråder der de «fortapte, fordrevne og rotløse havnet og ble både ofre og overgripere». Josef Stalin var selv en mann for ikke-lovlige løsninger før og under revolusjonen – blant annet med bankran som finansieringskilde. Da det ble tid for at den unge sovjetstaten skulle ta tak i lov og orden, skriver Galeotti, grep den samme Stalin begjærlig Feliks Dzerzjinnskijs råd om å sende noen tusen spekulanter til leirene, til GULag. I en fangebefolkning som etter hvert omfattet flere millioner mennesker, satt sammen av politiske fanger og kriminelle, fikk forbryterkulturen utviklingsrom og bredte seg med nødvendig konsekvens til resten av samfunnet. Ikke minst da Khrustsjov fra 1956 sørget for å bygge leirsystemet ned og en million voryer ble sluppet fri og gjenopptok sitt yrke.
Et hovedtema i boken er da også kriminaliteten som et «mørkt speil for det russiske samfunnet». Kriminaliteten er samfunnets skygge, «definert av dets skikker og vilkår».
Vorovskoj mir er et fascinerende fenomen som Galeotti beskriver både detaljert og levende. Et omfattende «språk» fortalt gjennom en symboltung tatoveringstradisjon kunne gjengi en svoren tyvs identitet og historie i forbausende detalj. Et eget språk, klesdrakt – alt skulle demonstrere tyvenes forakt for samfunnet og dets regler, mens respekten og lojaliteten overfor tyvenes egne lover var absolutt og ufravikelig. Brudd betød brutal straff eller døden.
Trusselen fra øst
1990-tallet var en tid med overdrivelser og skremsler, skriver Galeotti. Begrepet «russisk mafia» tjente som erstatning for trusselen fra Sovjet. Den ble feilaktig fremstilt som et enhetlig fenomen med en gjennomtenkt internasjonal strategi. Galeotti avliver flere myter, uten at alvoret forsvinner fra det bildet han vil tegne. Russisk organisert kriminalitet er utvilsomt et viktig trekk ved global underverden, skriver han, men som oftest «i form av tilretteleggere, heller enn gatekriminelle». Samtidig er det slik at denne utviklingen fra gatebøller til businesskjeltringer er en mye mer alvorlig trussel, men mindre dramatisk. Utviklingen mot en stadig tettere sammenkobling mellom politikk, næringsliv og avansert kriminalitet – eller like gjerne: utydelige grenser – er en del av dette.
Russiske gangstere er unike, slår Galeotti fast som et annet hovedtema. Selv om de i dag skiller seg mindre tydelig fra andre mafiatradisjoner, har utgangspunktet i vorovskoj mir, tyvenes verden, ført til en organisering som er løs, desentralisert, preget av idéer om én for alle, alle for én. En kultur der det i liten grad har vært rom for den ene, sterke og ubestridte lederen.
Galeotti beskriver godt og medrivende en utfordringen som russisk organisert kriminalitet utgjør – nasjonalt, men også globalt. «Vory – Russlands supermafia» er i så måte et nyttig lærestykke i møtet med nyhetenes verden.
Passer for deg som:
vil kjenne skyggesidene av din verden
