Vil ha flere skeive bøker med positive historier

Skeive ungdommer synes det er for mye fokus på nitriste og negative historier i litteraturen. – Det er kanskje ikke det mest oppløftende å lese hvis man har lyst til å komme ut med dette budskapet selv, sier Åshild Marie Vige, leder i Skeiv Ungdom.

Skeiv Ungdom

Åshild Marie Vige (i forgrunnen) og Cecilie Marianne Andersen i Skeiv Ungdom viser NRK.no organisasjonens bibliotek.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

– Jeg husker at det gjorde inntrykk å lese Mannen som elsket Yngve midt i en sånn «komme ut»-fase, både fordi det finnes veldig lite litteratur som har en skeiv tematikk og fordi den var spesiell og fin. Det er ikke den klassiske historien med «person i skapet som bruker lang tid på å komme ut», sier Vige.

– Vanskelig å finne noe på biblioteket

Det som var befriende med Tore Renbergs roman fra 2003, var at den ikke var promotert som homolitteratur, forteller 24-åringen.

Åshild Marie Vige

Åshild Marie Vige synes det er vanskelig å finne gode skeive ungdomsbøker.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

– Det handlet mer om den store forelskelsen, som opptar deg fullt og helt og gjør deg helt gal; og så er det tilfeldigvis en forelskelse mellom to av samme kjønn. Jeg kjente meg igjen, selv om karakterene var mannlige.

– Jeg kan ikke huske å ha lest mye skeiv ungdomslitteratur. Jeg tror ikke vi har noen særlig god tilgang på det, egentlig, sier 21 år gamle Cecilie Marianne Andersen, som også er med i Skeiv Ungdom.

– Bibliotekene er ikke gode til å promotere det. Jeg husker at jeg prøvde å spørre på biblioteket i Tønsberg, men de hadde ikke noe godt utvalg, fortsetter hun.

For Vige, som kommer fra Grimstad, var det heller ikke mye å hente på det lokale biblioteket.

– Jeg prøvde å finne absolutt alt jeg kunne, men utvalget der var heller ikke så stort, og jeg stjal «Blikk» (månedsavis for homser, lesber og biseksuelle, journ.anm.), blant annet, la kladdeboka mi over det og tok det med meg. Men så leverte jeg det tilbake fordi jeg var veldig pliktoppfyllende, sier hun og ler.

Anbefaler fortsatt 40 år gammel klassiker

Viges og Andersens kollega Eirik Rise forteller at han ikke kom ut av skapet før han var 22 år gammel. Det var for fire år siden.

– Det man alltid fikk servert på skolen var det heterofile bildet av en gutt og en jente som ble forelsket i hverandre. Jeg tror at det kunne ha hatt en positiv effekt på meg dersom jeg hadde lest mer skeiv litteratur.

– Det er ofte mangelen på informasjon som gjør at folk ikke klarer å finne fram til sin identitet før det har gått mange år, legger han til.

Eirik Rise

Eirik Rise er 26 år gammel og kom ut av skapet for fire år siden. Det kunne kanskje ha skjedd tidligere dersom han hadde hatt noen litterære forbilder, sier han.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

Som leder av Skeiv Ungdom blir Vige ofte spurt om å anbefale skeiv litteratur. Hun mener at hun ikke har mye å velge mellom, og ender ofte opp med å anbefale Gerd Brantenbergs Opp alle jordens homofile, som kom ut for 40 år siden.

– Den er i hvert fall positiv og morsom og gir en innføring i historie, som jeg synes er mer verdifullt enn å servere nitriste «kamp mot tilværelsen»-historier, sier hun.

Vige mener at noen yngre forfattere som Guro Sibeko, lykkes i å skrive om skeive karakterer uten å gjøre et nummer ut av det. Likevel sier hun at gode skeive bøker for ungdom fortsatt er mangelvare.

– Vi har et bibliotek her, og der er det et billass med bøker som representerer noe skeivt, men veldig mye av det er på engelsk. Mye handler om aids-epidemien, eller er årbøker fra LLH (Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, journ.anm.), eller «homseporno», forklarer hun.

– Da Ark på Egertorget fikk en egen hylle for skeiv litteratur, styrte jeg ned på bokhandelen for å se hva de hadde. Det er bra at de prøvde å samle inn det som er, men det var bare en bitte liten bokhylle med mye gay erotica og faktabøker.

– Jeg tror det er mye faglitteratur som er publisert, men det er ikke nødvendigvis det ungdommen sitter og leser, legger Rise til.

– Bøker kan skape en følelse av trygghet

De sier at mange av de skeive bøkene som finnes, spesielt de som kommer fra USA og Storbritannia, har til felles at de er mørke og triste fortellinger. Mange skildrer den harde kampen ut av skapet og hvordan det oppleves å ikke bli møtt med forståelse og respekt.

– Det er kanskje ikke det mest oppløftende å lese hvis man har lyst til å komme ut med dette budskapet selv, da, understreker Vige.

Alle tre mener litteraturen kan ha en viktig rolle i mange skeive tenåringers liv.

– Det er problematisk hvis man aldri klarer å kjenne igjen den typen forelskelsen man selv opplever eller de tankene man har rundt det å være skeiv, i bøkene man leser. Det å lese en bok kan både gi nye perspektiver og skape en følelse av trygghet ved å løfte fram de historiene som kanskje ikke er så synlige ellers, sier Vige.

Skeiv Ungdom

Fra venstre: Åshild Marie Vige, Eirik Rise og Cecilie Marianne Andersen.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

Andersen nikker.

– Jeg vet ikke om jeg ville turt å gå på biblioteket og spørre etter Opp alle jordens homofile da jeg var 12 år gammel, for eksempel. Det har mye med normalisering å gjøre, at man ikke skal føle seg så alene. Det er kjedelig når man alltid leser de samme «gutt møter jente»-historiene og ikke kjenner seg igjen i det hele tatt. Det er litt småkjipt.

Vige understreke at selv om de «nitriste og negative» historiene har verdi, gjenspeiler de ikke nødvendigvis virkeligheten.

– Vi er heldigvis i en situasjon hvor de aller fleste har positive opplevelser med å komme ut. Det har ført til at jeg personlig ikke har ønsket å henvise til mye av den litteraturen som finnes.

Spesielt de som er bifile eller transkjønnede, kan ha vanskelig for å finne skjønnlitteratur som handler om de samme erfaringene de har omkring kjønn og seksualitet.

– Det er mange homofile karakterer i litteraturen, men trans og bi er nesten helt fraværende. Her har vi en lang vei å gå, sier Vige.

Nå vil Skeiv Ungdom oppfordre norske forfattere og forlag til å gi ut mer skeiv litteratur. De starter også en skeiv boksirkel.

– Det kunne være en idé å opprette en pris for skeiv litteratur eller arrangere en novellekonkurranse, for eksempel. Det hadde vært en god start, sier Rise.

Lesetips

NRK.no ba Deichmanske bibliotek om å lage en liste over skjønnlitterære ungdomsbøker utgitt de siste fem årene og registrert med emneord som blant annet homofili, transkjønnethet og bifili (på norsk).

Her er listen:

  • David Levithan, Hver dag (2012)
  • Endre Lund Eriksen, Den sommeren pappa ble homo (2012)
  • Arne Garvang, Djevel i forkledning (2011)
  • May-Britt Andersen, Det niende bohembud (2010)
  • Tor Fretheim, Alltid Andrea (2010)
  • Tarald Stein, Frikar (dikt; 2010)
  • Martina Gaux, Fluen (2010)
  • Ihpil / Sigbjørn Skåden, De fortapte barns frelser (2010)
  • Svein Børge Hoftun, Full pott i hjerter (2009)
  • Guro Sibeko, Vingespenn (2009)
  • Baroch Tendler, Jakten (2009)
  • Lise Blomquist, Blåveispiken (2008)
  • Tarald Stein, Framandkar (dikt; 2008)
  • Sanne Munk Jensen, En dag skinner sola også under hundens hale (2008)
  • Helene Flo Aakvaag, Heis med Houdini (2008)