NRK Meny
Normal

Nogså godt om foto-pioner

Da hun døde i 1937, under borgerkrigen i Spania, ble fotografen Gerda Taro den første kvinnelige journalisten drept i krigshandlinger. Den spanske forfatteren Susana Fortes´ biografiske roman om Taro, ”Vente på Robert Capa” kommer nå på norsk. Boka inneholder mye fint, men helt vellykket er den ikke ...

Susana Fortes
Foto: Forlaget

Historien om Gerda Taro er nesten like fascinerende og dramatisk som den tiden hun levde i – den tiden hun valgte å kaste seg inn med alt sitt engasjement, sin energi og kjærlighet til fotografen Robert Capa. ”Vente på Robert Capa” vil altså fortelle denne historien i romans form.

Tennis og politikk

Taro var ung, vakker og jødisk, het egentlig Gerta Pohorylle. Hun voks opp i Tyskland, født inn i en velstående handelsfamilie med polske røtter, hadde tennisklubben som naturlig tumleplass. Hun utviklet imidlertid politiske sympatier til venstre, Ble arrestert av nazistene i 1933, men ble sluppet fri etter to uker. Det var da hun pakket sakene og dro til Paris. Der møtte hun den ungarsk-jødiske fotografen André Friedmann, han som etter hvert tok navnet Robert Capa. De ble elskere, hun ble hans assistent, han lærte henne å fotografere. Drøyt fire år etter utreisen fra Tyskland var hun død, overkjørt av en beltebil, på flukt fra et slag de spanske republikanerne tapte. Hun hadde vært fotoreporter i ett år.

Fortjener bok

Det er vanskelig å være uenig med forfatter Susana Fortes når hun i bokens etterord skriver at de to, Taro og Capa, fortjener en roman – for alt de gjorde for å dokumentere den spanske borgerkrigen. Fortes har da også skrevet en roman med stort engasjement. Mange av de fineste partiene nesten gløder av innlevelse i disse noenogtyve år gamle menneskene, der de kaster seg inn i dekningen av en krig de håpet skulle stanse fascismens utbredelse i Europa. Mer enn journalister i vanlig forstand, var de propagandister for den gode saken; republikanernes kamp mot Franco og fascistene. Begge mistet livet i arbeidet. Taro i Spania, Capa gikk på en landmine i Vietnam sytten år senere.

Innblikk

Susana Fortes bok åpner vinduer inn til en voldsom, kaotisk tid rett før andre verdenskrig. Hun gir bilder av Paris, der intellektuelle og radikalere fra store deler av verden samles for å diskutere, krangle og kjempe og der høyresidens antijødiske kampanjer ligner de tyske til forveksling og alt koker av uro.

Det biografiske som roman

Det er diskutabelt hvor viktig nøyaktighet, faktaopplysninger og biografiske detaljer skal være i en biografisk roman. (I noen sammenhenger finnes det også flere versjoner av hva som faktisk hendte). Psykologien er imidlertid helt avgjørende for helheten – og den siden av denne teksten svikter mer enn en gang, der utsagn og påstander blir stående uten underbygging eller begrunnelse – det gjelder for eksempel Gerdas radikalisering før hun forlater hjemlandet.

Tull og tøys

Om fotografi, Capa og kameraer står det ting i denne boka som er direkte tøvete og som lett hadde vært korrigert. Et eksempel er en passasje der forfatteren forklarer hvordan Capa med sin Leica med zoom kommer nermere motivene enn Taro med sin Rolleiflex. Det er jo riktig at Capa konsekvent kom nær sine motiver, men det var fordi han levde etter sin egen regel: "Hvis bildene dine ikke er gode nok, er du ikke nær nok", noe som medførte at han tok mer enn én livsfarlig sjanse. Stort sett brukte han normalobjektiver - zoom på en klassisk leica hverken fantes eller finnes (med ett unntak i senere år).

Dramatisk

At forfatteren ikke alltid stoler på språket eller stoffet sitt og henger på unødvendigheter der teksten lever godt uten, bidrar heller ikke til å styrke helhetsinntrykket. Det gjør heller ikke en god del språklig slurv som det ikke er godt å si om oppsto hos forfatter eller forlag. Fremstillingen er nok både spennende og dramatisk, men det er symptomatisk at jeg fikk mer ut av å lese Richard Whelans Capa-biografi – også i forhold til Gerda Taros liv.
Vi kan håpe at noen finner det bryet verdt å oversette den eneste biografien som er skrevet om Gerda Taro; den tyske forfatteren Irme Shabers "Gerta Taro. Fotoreporterin im Spanischen Bürgerkrieg"

"Vente på Robert Capa" er oversatt av Christian Rugstad.