Anmeldelse

Vel blåst!

Etter en svak mellom-etappe setter Håkon Øvreås og Øyvind Torseter inn gullstøtet på siste-etappen. «Blåse» er en flott oppfølger til den nordisk råd-vinnende «Brune» fra 2014.

To menn i dress smiler mot kamera. Den ene har langt, brunt hår den andre kort blondt.

«Blåse» er den tredje boken om de tre vennene som leker superhelter og tar igjen mot slemme mobbere. For den første boken i serien fikk forfatter Håkon Øvreås og illustratør Øyvind Torseter Nordisk råds barnelitteraturpris.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

At det er mulig å få så mye følelse inn mellom så tynne streker!

Øyvind Torseter er en illustratør som er lett å kjenne igjen. Likevel er det et stort spenn i tegningene hans, fra de helt naturtro skissene, der en brøytebil en vinternatt kan by på mild nostalgi, til et kjøkken stappfullt av detaljer eller en oransje virvelvind av tanker som snor seg rundt Åses rødhårede hode.

Følelser som skrekk, engstelse eller glede kan han signalisere gjennom øyne som bare er to prikker eller to buede streker. Den gjennomskinnelige stilen formidler en sårbarhet, tenker jeg, som settes i relieff når mot og tiltakslyst tar over.

For barn kan trenge både mot og tiltakslyst for ikke å bli overkjørt av tankeløse voksne.

Til kamp mot ordføreren

I «Blåse», som er den tredje boken om de tre vennene som leker superhelter og tar igjen mot slemme mobbere, er det de voksne som er utfordringen. Den vanskeligste er ordføreren, som har gitt den rike gründeren Tom Hane lov til å anlegge verdens største hønsefarm på jordet der barna har hytta si. Hvordan kan de stoppe utbyggingen?

Håkon Øvreås har smidd et sinnrikt nettverk for å få alt til å falle på plass. Teksten er full av frempek, slik at det blir mulig for en våken leser å løse noen gåter før hovedpersonene gjør det selv. Slikt skal man ikke kimse av. Og når alt er falt på plass, for det gjør det, er det likevel rom for undring og overraskelse. Ja!

Vi må jo kunne snakke om det, sier Åse til ordføreren, når han avskriver det han kaller en fillehytte. Åse blir den fornuftige voksne, ordføreren den uansvarlige barnslige. Det liker jeg. Enda bedre hadde det blitt om ikke de dumme bare var dumme, eller de slemme bare slemme. Også barn kan forstå at verden ikke er svart-hvit. Det viser Øvreås i skildringen av Åse, der hennes superhelt-ego Blåse får dårlig samvittighet for å ha helt maling i hodet på prestesønnen. Det er mulig å overmannes av to følelser på en gang:

Unnskyld, ropte Blåse bak seg og legger til Du fortjente det!

Tro på det umulige

Et pust av magi blåser også gjennom fortellingen. Papirfugler kan ta vingene fatt og fly. Det kan også drømmer, hvis viljen og innsatsen er sterk nok. Boken gir en energi-boost:

Barn kan og vil og får det til.

En vennlig hilsen til Erna Solberg kan vi også lese ut av fortellingen. Ryddigere statsminister enn her skal man lete lenge etter.

Slutten er både overraskende og morsom. Den knytter an trådene til det mest originale ved «Brune». Godt jobbet og godt tenkt gir god bok.


Passer for deg som:

  • er mellom 8 og 13 år
  • mener korrupte ordførere bør avsløres
  • har tro på at barn klarer det de vil

Flere anmeldelser fra NRK

Gutten og det glødende treet

«En ny miljøbevissthet er på full fart inn i barnebøkene. Agnar Lirhus skriver økolitteratur for både barn og voksne.» Les anmeldelsen

Svartle
Foto: Illustrasjon av Øyvind Torseter fra omslaget

«Håkon Øvreås og Øyvind Torseter fortsetter sitt fine samarbeid etter barnebok-suksessen 'Brune'. Men oppfølgeren mangler forgjengerens snert.» Les anmeldelsen

Arne Svingens Midt i svevet

«Arne Svingen har skrevet en spenningsroman der du bare må lese videre. Her er store følelser og stor spenning.» Les anmeldelsen