Hopp til innhold

Vargas Llosas såpeopera-liv

Nobelprisvinner Mario Vargas Llosa går meksikanerne en høy gang når det gjelder intriger og melodrama, mener litteraturprofessor.

Mario Vargas Llosa i Stockholm

POPULÆR PRISVINNER: Årets nobel-vinner i litteratur, Mario Vargas Llosa, besøkte i går biblioteket i bydelen Rinkeby i Stockholm. I ettermiddag mottok han selve prisen.

Foto: PONTUS LUNDAHL / Scanpix

I en av forfatterens mest kjente romanener, «Tante Julia og han som skriver», forteller Nobelprisvinneren Mario Vargas Llosa delvis selvbiografisk om ekteskapet med sin egen tante.

Mario Vargas Llosa får Nobelprisen i litteratur

Mario Vargas Llosa fikk i ettermiddag Nobelprisen i litteratur utdelt av Sveriges konge.

I boken skriver Mario om 18-åringen Marito som forelsker seg i sin 15 år eldre tante Julia. Historien utspiller seg i Lima på 1950-tallet. Julia Urquidi Illianes, som romanen er dedisert til, er Vargas Llosas første kone.

Såpeopera

Professor i latinamerikansk litteratur, Birger Angvik, møtte den berømte forfatteren allerede i 1969, og han mener at boken er et viktig skille i Vargas Llosas forfatterskap.

Mario Vargas Llosa under Nobelprisutdelingen

Mario Vargas Llosa under Nobelprisutdelingen i Stockholm.

– Han er veldig eksperimentell, og bruker en fortellerkunst som man ikke har sett maken til. Dette er en nyvinning, i retning komisk litteratur og melodrama sier Birger Angvik til Bok i P2.

Hovedpersonen Marito Varguitas arbeider i lokalradioen med en såpeserie. Der jobber også den lett eksentriske føljetongforfatteren Pedro Camacho.

I boken skriver Mario Vargas Llosa om forviklingene mellom en forfatters kreative prosess og de problemene han står overfor i dagliglivet.

Hør mer:

Eget privatliv

Mario Vargas Llosa

Mario Vargas Llosa poserer for fotografene før pressekonferansen i Stockholm mandag 6. desember.

Foto: SCANPIX SWEDEN / Reuters

Det som gjør boken så morsom er at han bruker sitt eget privatliv, mener Angvik.

– Han er jo ikke fri for selvkritikk og selvironi når han forteller om ekteskapet sitt - til tante Julia.

I likhet med forfatteren gifter hovedpersonen i boken seg i 1955 med sin tante Julia, som hadde vært inngiftet i familien. Da var han 19 år gammel. Hele familien var imot dette ekteskapet, og forfatteren bretter historien ut i boken.

Hun orket ikke å høre navnet på sin ferskeste svigerdatter uten at gråten skaket henne igjen. Hun fikk et anfall av raseri da hun kalte tante Julia den gamle kjerringa, den frekke hurpa, det fraskilte kvinnemennesket. Plutselig, midt oppe i dette opptrinnet, oppdaget jeg noe som ikke hadde streifet meg. Det som plaget henne mer enn hva folk skulle si, var det med religion. Hun var svært katolsk av seg, og det gjorde henne ikke så mye at tante Julia var eldre enn meg som at hun var skilt. Det vil si at hun var forhindret i å gifte seg i kirken.

Utdrag fra boken
Tante Julia og han som skriver

'Tante Julia og han som skriver' ble utgitt på spansk i 1977, og ble oversatt til norsk i 2007.

Foto: Gyldendal Norsk Forlag

Ekteskapet varte frem til 1963, da han skilte seg fra henne. Da han giftet seg på nytt, ble ikke skandalen mindre. Denne gangen giftet han seg nemlig med søskenbarnet Patricia. Julia var Patricias tante.

– Det er en herlig smørje. Det var stort oppstyr da han gikk fra å gifte seg med tanten, til å gifte seg med søskenbarnet. Det ble jo kalt for incest, sier han.

Provosert ekskone

Da den virkelige Julia ble intervjuet i flere ukeblader og aviser i Lima på slutten av 70-tallet, fortalte hun at hun synes romanen var både morsom og god.

Men så vil Vargas Llosa utgi romanen som TV-serie, i Peru og Bolivia.

– Julia får vite at hun blir fremstilt som den eldre damen som forfører en ung mann, og blir fullstendig krakilsk, sier Angvik.

I 1982 forberedte hun rettssak mot sin tidligere ektemann og TV-selskapet som skulle sende serien.

Julia ble så provosert at hun også skrev boken «Det lille Vargas ikke har fortalt», som en motreaksjon.

Vargas Llosa hatet at hun brukte dette navnet, for det var farsnavnet som han aldri hadde noe godt forhold til.

– Hun var i grunnen litt infam her, sier Angvik.

Knausgård-likheter

Da Vargas Llosa kom med sin første roman «Byen og hundene» i 1963, ble han truet, fordi offiserene på militærakademiet i Lima som han skrev om, kjente seg igjen.

Da «Det grønne huset » ble gitt ut i 1967, går han så langt at han nevner med reelle navn alle han møter som driver med overgrep mot urfolk i jungelen.

– Det gjelder sivile myndigheter, guvernøren, militære offiserer og soldater, og katolske nonner som rekrutterer elever til skolene sine, og han nevner dem med navn. Det blir sagt at han da ble truet på livet, sier Angvik.

Svensk hørespill

I Sveriges Radio setter de hvert opp et hørespill ut i fra årets Nobelprisvinner i litteratur. I år er det Mario Vargas Llosas tur, og boken «Tante Julia og han som skriver» er valgt ut.

Regissør Magnus Berg mener at forfatteren skildrer oppveksten i Lima på en god måte.

– Det blir spesielt når det handler om hans eget liv. Han er mye eldre når han skriver boken, og har fått en befriende distanse. Han skildrer det så fint, når han forelsker seg i sin 15 år eldre inngifte tante, sier Magnus Berg.

Du kan høre stykket på Sveriges Radio her:

Flere bok-klassikere

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober