Hør:
Tvedestrand by har mange antikvariater. En varm sommer for noen år siden besøkte jeg ett av dem, og plukket opp ei bok som skildrer en ung manns kamp for tilværelsen i femti minusgrader.
Helge Ingstads «Pelsjegerliv» er en skildring av forfatterens opplevelser som førstereis pelsjeger i Nord-Canada på slutten av 1920-tallet. Den gang hadde kartet fortsatt hvite flekker. Ville og tamme indianere var gangbar retorikk, og Ingstad hadde store drømmer om å oppleve det opprinnelige og urørte.
Eventyr fremfor trygghet
Historien om Helge Ingstads pelsjegerliv er blant annet historien om et oppbrudd. Tjuesju år gammel bryter han opp fra sikker sakførerpraksis i Levanger, for å realisere drømmen om den store reisen. I NRKs radioarkiver finnes foredrag og intervjuer med Ingstad som spenner over mer enn seksti år. Gang på gang får han spørsmål om hvorfor han valgte å ofre tryggheten for eventyret.
Helge Ingstads datter, Benedicte Ingstad, er aktuell med biografi om sin egen far. I bind en, «Eventyret», tilbakeviser hun at farens entydige drøm var å reise mot nord, slik det ofte har blitt fremstilt. Det handlet mer om en generell utferdstrang, som mer eller mindre tilfeldig førte forfatteren til iskalde områder helt nord i Canada. Benedicte Ingstad forteller om bokas ikonske status i familien, og at hun lenge vegret seg for å lese den.
Et stykke forlagshistorie
«Pelsjegerliv» er norsk forlagshistorie. Ingrid Ryvarden var Helge Ingstads siste redaktør i Gyldendal forlag. Hun forteller at nettopp «Pelsjegerliv» ble en viktig bok for å etablere Gyldendal som et selvstendig norsk forlag etter hjemkjøpet fra Danmark noen år før. Boka har blitt utgitt i nærmere 20 utgaver og har solgt et sted mellom 130 000 og 150 000.
Mitt eget eksemplar fra antikvariatet i Tvedestrand er fra andreopplaget som kom i 1937.
En annerledes bestefar
Eirik Sandberg Ingstad er Helge Ingstads barnebarn. Til daglig jobber han som prosjektleder i NRKs underholdningsavdeling. Morsomt nok får han alltid ansvar for programmer med minusgrader. Slik som Lars Monsens villmarksserier.
Han skildrer bestefaren som en annerledes bestefar som fortalte eventyrlige historier ved peisen. Han husker særlig historiene om tåa som måtte skjæres av på grunn av koldbrann, og sulten da villreinen uteble.
Forut for sin tid
«Pelsjegerliv» er en episk anlagt bok, hvor naturskildringene aldri blir klisjefylte. Boka viser en øm, humoristisk og selvutleverende forfatter. Ingrid Ryvarden mener Ingstad med denne boka foregriper moderne trender i sakprosaen, hvor målet nettopp er å iscenesette seg selv i fortellingen. Hun sier også at boka både har pageturner-kvaliteter, og at man skal være veldig sur for ikke å bli sjarmert av fortellingen.
Jeg skriver under på den analysen. Løp til nærmeste antikvariat, eller få tak i den nye utgaven av boka.