– Jeg ble veldig rørt

– Vi lever i et samfunn med mange litteraturpriser. Endelig kom det en pris som er for poesien, sier prisvinner Terje Dragseth.

Triztan Vindtorn poesipris , som er på 75.000 kroner, ble delt ut i Drammen teater i kveld av finansminister Sigbjørn Johnsen – på Verdens Poesi-dag. Prisen er den første i sitt slag i hele Norden.

– Det er i grunnen helt enestående. Jeg vil gi all honnør til Drammen kommune for å ha en pris som er spesielt viet til poesien. Jeg mener dessuten at det var på tide av det kom en slik pris for poesi, sier Terje Dragseth.

• Se flere bilder fra prisutdelingen

Håper på bedre kår for poesien

Han mener den nye poesiprisen vil føre til at poesien kommer mer fram, og blir tydeligere både i folks bevissthet, og ikke minst i media.

– Jeg har fundert litt over om det er slik at media synes det er mest interessant når det gis en pris til kjente og store forfattere som Dag Solstad og Per Petterson, enn til en lyssky poet, sier Dragseth.

Prisen har blitt til i samarbeid mellom Drammen kommune, Den norske Forfatterforeningen og Aschehoug forlag, og går til en norsk forfatter som har gjort en stor innsats for norsk poesi.

Prisen ble opprettet til ære for Drammenspoeten Triztan Vindtorn , som døde i 2009. Vindtorn var en av Norges mest særegne lyrikere. Prisen består i tillegg til pengene, av et trykk av Triztan Vindtorn.

– Jeg ble veldig rørt, fordi Triztan Vindtorn var både en god kollega og venn, sier Dragseth.

«Som dikter er Terje Dragseth kompromissløs, egenrådig og modig. Hans skifter stadig ham og fornyer seg. Det er neppe uten humor når han transformerer seg til det fenomenet han behandler, for eksempel i ”Kvitekråkas song”, der han avbilder seg selv som en asymmetrisk storfugl», heter det i juryens begrunnelse.

– Vi er "formel 1-gutta"

Dragseth tror det kan få store ringvirkninger at poesien blir hørt av mange.

– At folk er interessert i poesi, ser jeg selv når jeg er rundt på poesifestivaler, og publikum nærmest gløder når de får oppleve poesi live fra scenen.

– Vi som skriver poesi er ”formel 1-gutta” på den litterære arena. Med det mener jeg at det går fort med dikt. Altså, det går langsomt å skrive, men poesien beveger seg i alle retninger. Det skjer mye på en gang, sier vinneren.

Det var Den norske Forfatterforening som i 2010 foreslo å opprette prisen. De ville at vinneren skulle få hele 200.000 kroner i premie, fordi de mente at et såpass stort beløp bidrar til at prisen får mer nasjonal betydning. Til sammenligning er Norges mest høythengende litteraturpris – Brageprisen – også på 75.000 kroner.

– Det er flott at den er likevektig med Brageprisen. Jeg tror at beløpet på en litterær pris gir prisen status. Det må vi se i øynene.

En rekke lyrikkpriser er blitt lagt på is her i landet de siste årene. Poesi har blitt en presset sjanger, som ikke får mye omtale i mediene og i offentligheten, mener leder i Forfatterforeningen, Sigmund Løvåsen.

– Derfor kan det bety mye for poesien som sjanger at den får en stor pris, sa han tidligere i vinter.

• Les også: Oppretter Norges eneste nasjonale poesipris

Gyldendal-prisen er til sammenligning på 400.000 kroner, og dermed Norges største litteraturpris i kroner og øre.

Den nyopprettede poesi-prisen har fått kritikk for å ikke ha stor nok pengepremie. Professor i litteraturvitenskap ved Høgskolen i Hedmark, Ole Karlsen, mente det er et problem at vi har for mange små litteraturpriser i Norge, og tror at Vindtorn-prisen kommer til å bli en av dem.

– Jeg mener at vi trenger en stor og betydningsfull pris for både prosa og lyrikk i Norge, og det burde være en nasjonal oppgave å opprette slike priser – med en pris-sum et sted mellom en halv og en million kroner, sa Ole Karlsen.

Terje Dragseth tro det ville vært bra for poesien kår om beløpet hadde vært høyere.

– Det hadde plassert poesien der den hører hjemme. Poesien er jo den fornemste form for språk som vi har, så priser for poesien synes jeg absolutt hører hjemme helt på toppen.

– Poesi er jo vår felles historie

Han mener poesien fortjener en større plass i det litterære landskapet, fordi den tilhører vår historie.

– Poesien er hele vår kulturarv. Nesten alt bygger jo på poesien – fra «Bibelen» til «Edda», mener Dragseth.

– Er det mulig å leve som poet på heltid i Norge i dag?

– Nei, det er det ikke. I Norge er det vel nesten bare Jon Fosse som kan leve av poesien, men han skriver jo dramatikk også.

– Hva betyr pris-pengene for deg?

– Det gjør helt klart en forskjell, for det er ikke lett å leve som poet i Norge. Selv er jeg så heldig å ha garanti-inntekt, sier Terje Dragseth.

Prisvinnerens foreløpig siste bokutgivelse, er «Bella Blu. Håndbok for verdensrommet». Diktsamlingen er skrevet som en loggføring fra verdensrommet, og "Bella Blu" er en romsonde.

Terje Dragseth er for tiden i gang med en ny diktsamling, men vil ikke røpe noe av innholdet. Til høsten kommer han ut med et nytt prosa-prosjekt, og dessuten gir han ut plate i april.