Som hovedpersonen hans, Erlendur Sveinsson, er ustoppelig opptatt av forsvinningssaker og forsvinningen som islandsk fenomen, er forfatteren Indriðason for ekspert å regne når det gjelder funn som start på en historie. Slik er det da også med "Vannet".
Vannstanden i et vann utenfor Reykjavik har av en eller annen grunn sunket friskt over flere år, slik at stadig mer av bunnen avdekkes. En dag dukker det opp et skjelett nedvasket i bunnsanden – et skjelett med ettertrykkelig hull i hodet.
Teknikere og rettsmedisiner finner ut at det må ha ligget der fire-fem tiår. Og det har ikke havnet der tilfeldig; liket har vært holdt nede av et riktig tungt eksempel på russisk overvåkningsutstyr fra den kalde krigens dager.
Funnet
Indriðasons faste grep er altså funnet – målet er historien som forutsetning og grunnlag for menneskenes liv – for menneskenes forståelse av seg selv, men også historiens evne til å lære oss noe om hvor forgjengelig alle ting er – tiden og dens spørsmål likedan.
Funnet i sjøen fører Erlendur Sveinnsson og kollegene hans til de idealistiske islandske ungsosialistene og ungkommunistene som fikk dra til DDR på 50-tallet, til Leipzig, til gratis universitetsutdannelse, til det som skulle være solidarisk innsats og læring – men som ble et møte med den ferske diktaturstaten, der menneskeforakt, hat og styring ved frykt ble satt i system. Alt mens krisen i Ungarn rykker nærmere.
Enkelt og tydelig
Indriðason skriver enkelt i ordets aller beste forstand, kortfattet og tydelig – en tekst der adjektivene kommer som ren bonus; ikke som forutsetning for å formidle en stemning, et vær, et lys. Eller for den saks skyld Erlendurs nokså jevne stemningsleie, der nede i depresjonens utkant et sted.
Historien om Erlendur selv, det nesten-tragiske livet hans - og hans egen refleksjon over det og hva det vil si å være islandsk er en annen forutsetning for at disse romanene lever slik de gjør.
Erlendur har hatt en tung reise, barna hans en enda tyngre. Erlendur velger å leve med det – feilgrepene inkludert. Det er slik han vinner leserens respekt.
