Hopp til innhold

Vannet

Vannet" er islandske Arnaldur Indriðasons fjerde bok på norsk. Bøkene har stort sett høstet strålende kritikker - og det gjør nok denne også.

Den islandske forfatteren Arnaldur Indriðason er ute med ny bok på norsk. Foto: Scanpix
Foto: Holm, Morten / SCANPIX

Som hovedpersonen hans, Erlendur Sveinsson, er ustoppelig opptatt av forsvinningssaker og forsvinningen som islandsk fenomen, er forfatteren Indriðason for ekspert å regne når det gjelder funn som start på en historie. Slik er det da også med "Vannet".

 

Arnaldur Indridason: Vannet
Foto: Cappelen forlag

Vannstanden i et vann utenfor Reykjavik har av en eller annen grunn sunket friskt over flere år, slik at stadig mer av bunnen avdekkes. En dag dukker det opp et skjelett nedvasket i bunnsanden – et skjelett med ettertrykkelig hull i hodet.

Teknikere og rettsmedisiner finner ut at det må ha ligget der fire-fem tiår. Og det har ikke havnet der tilfeldig; liket har vært holdt nede av et riktig tungt eksempel på russisk overvåkningsutstyr fra den kalde krigens dager.

Funnet

 Indriðasons faste grep er altså funnet – målet er historien som forutsetning og grunnlag for menneskenes liv – for menneskenes forståelse av seg selv, men også historiens evne til å lære oss noe om hvor forgjengelig alle ting er – tiden og dens spørsmål likedan.

Funnet i sjøen fører Erlendur Sveinnsson og kollegene hans til de idealistiske islandske ungsosialistene og ungkommunistene som fikk dra til DDR på 50-tallet, til Leipzig, til gratis universitetsutdannelse, til det som skulle være solidarisk innsats og læring – men som ble et møte med den ferske diktaturstaten, der menneskeforakt, hat og styring ved frykt ble satt i system. Alt mens krisen i Ungarn rykker nærmere.

Enkelt og tydelig

Indriðason skriver enkelt i ordets aller beste forstand, kortfattet og tydelig – en tekst der adjektivene kommer som ren bonus; ikke som forutsetning for å formidle en stemning, et vær, et lys. Eller for den saks skyld Erlendurs nokså jevne stemningsleie, der nede i depresjonens utkant et sted.

Historien om Erlendur selv, det nesten-tragiske livet hans - og hans egen refleksjon over det og hva det vil si å være islandsk er en annen forutsetning for at disse romanene lever slik de gjør.

Erlendur har hatt en tung reise, barna hans en enda tyngre. Erlendur velger å leve med det – feilgrepene inkludert. Det er slik han vinner leserens respekt.

 

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober