Hopp til innhold

Utenlandsk krim dreper norske

Denne våren kommer det ut svært mye utenlandsk krimlitteratur, som er oversatt til norsk. Det er nesten fem ganger så mange utenlandske som norske utgivelser.

Rivertonprisen til Torkil Damhaug

Krimforfatter Torkil Damhaug mottok i fjor Rivertonprisen «Den gyldne revolver», for boken «Ildmannen». Prisen deles ut hvert år av Rivertonklubben, som arbeider for å fremme norsk krimlitteratur.

Foto: Morten Holm / NTB scanpix

Denne bokvåren gir forlagene ut mer enn 50 oversatte bøker i krim-sjangeren. Samtidig kommer det bare ut ca. 15 krimbøker fra norske forfattere.

På bekostning av krim

Til tross for at både norske og nordiske krimforfattere har banet vei for nye norske krimforfattere de siste årene, finnes det nå mange oversatte krimbøker på forlagenes boklister, og lite norsk krim.

– Dette er en overraskende vending. Mengden norsk krim har jo virkelig eksplodert de siste årene – særlig etter suksessene til Jo Nesbø og Stieg Larsson sier kulturkommentator i NRK, Agnes Moxnes.

– Det er mulig at denne voldsomme satsingen på krim har kostet forlagene mer enn det har smakt. Dermed er det rimeligere for forlagene å ta sjanser med importert krim, sier Agnes Moxnes.

– Tror du den norske krimbølgen er i ferd med å dabbe av?

– Bølgers natur er at de forandrer seg. Det kan nok være at vi kommer til å merke effekten av «Fifty shades of grey» og «Hel Ved» i årene fremover. Kanskje skjer det på bekostning av krimlitteraturen, tror Moxnes.

Påsken er høysesong

Schibsted forlag er et av forlagene som gir ut mye utenlandsk oversatt krim-litteratur denne våren, og lite norsk krim.

– Påsken er jo den tiden på året "alle" nordmenn leser krim, så det er naturlig for oss å gi ut en del kriminalromaner på vårparten. At det bare er oversatte titler skyldes at vi har flest utenlandske krimforfattere i vår stall. Dessuten ønsker vi primært å gi ut våre norske satsningstitler om høsten, sier informasjonssjef for Skjønnlitteratur og sakprosa i Schibsted forlag, Anne Iversen.

Suksessforfatteren Frode Granhus er et eksempel på en av forfatterne som forlaget lanserte under bokhøsten 2012. Krimromanen «Stormen», som er forfatterens nyeste bok, ble lansert i august.

– Den norske bokhøsten er et fenomen og tradisjonelt er det da de fleste norske titlene kommer ut. Det har selvfølgelig også en sammenheng med årstiden – det blir mørkere, vi trekker inn og vil gjerne kose oss med en god bok foran peisen, sier Iversen.

– Ikke uvanlig

President Hans H. Skei i Rivertonklubben, som er foreningen for kriminallitteratur og som arbeider for å fremme god kriminallitteratur i Norge, mener det slett ikke er uvanlig med mye utenlandsk krim på vårparten.

– Jeg tror antallet oversatte krimbøker er helt i tråd med det som er vanlig. Det har i lang tid vært slik at oversatt krim dominerer på våren, mens norsk krim i hovedsak gis ut om høsten, selv om det kommer noen bøker på våren og – til og med – noen i løpet av sommeren, sier Hans H. Skei.

I flere år har Skei bidradd til Aftenpostens krimoversikt før påske.

– Vi omtalte flere titalls bøker – de aller fleste oversatte.

Skei tror ikke at den norske krimbølgen er på retur.

– Den norske krimbølgen er overhodet ikke i ferd med å dabbe av, i alle fall ikke hva kvantitet (antall utgivelser) angår. I 2012 var det nærmere 50 nye bøker, og de to foregående årene ca. 40 bøker.

– Men det kan selvfølgelig spekuleres over hvorvidt "gullalderen" er over – det vil si om flertallet av utgivelsene er mer på det jevne og alminnelige i forhold til det løftet sjangeren fikk i Norge fra rundt midten av 90-tallet, sier Hans H. Skei.

Her er alle krimbøkene som utgis denne bokvåren:

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)