NRK Meny
Normal

Mener det er uaktuelt å bruke «hen»

I dag går Skeiv ungdom i tog for et tredje kjønnsalternativ. De fleste forfattere skriver om han og hun, men hva med hen? Hanne Ørstavik mener det er uaktuelt.

Hanne Ørstavik

– For meg er språket forbundet med verden på en forpliktende måte, og verden er kjønnet i han og hun. Å ikke forholde seg til det i språket er for meg løgnaktig og tildekkende, sier Ørstavik

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

En liten andel av befolkningen kjenner seg verken som mann eller kvinne. Det går Skeiv ungdom i 8. mars-tog for i dag.

Under parolen «Transrettigheter er kvinnekamp. Innfør tredje kjønnsalternativ nå!» støtter et tog av mennesker følelsen av å kjenne seg marginalisert av den såkalte tokjønnsnormen. Parolen retter seg mot helse- og omsorgsminister Bent Høies (H) «nei» til kjønnsalternativet hen.

Tanken om at kjønn ikke alltid er svart-hvitt trenger likevel ikke bare være 8. mars-fanebærere forunt. Vi forholder oss alle til kjønn, forfattere som lesere – men hvor bevisst, og på hvilken måte? Hva slags verdi har det å plassere karakterer inn i konvensjonelle kjønnsroller, og hvem ønsker å bevege seg utenfor?

NRKbok har spurt seks samtidsforfattere om deres forhold til hen.

Skyr budskap når hun skriver

Trude Marstein

Trude Marstein sier at det ville bydd henne veldig imot å skrive i et hen-perspektiv i politisk øyemed.

Foto: Hilde Bruvik / NRK

Trude Marstein har skrevet halve forfatterskapet sitt fra et mannlig perspektiv, og sier selv at mannen gir henne en skjevhet og en gratis distanse til sitt eget liv.

Gjennom romanen «Hjem til meg», skriver Marstein om en notorisk utro ektemann, mens hun i boken «Ingenting å angre på» lar kvinnen gjøre det samme.

– Når jeg skriver fra et kvinnelig perspektiv blir jeg så opptatt av distanse, og slik blir mine kvinnelige romanpersoner mer pappfigurer enn mennene. Jeg er friere når jeg skriver fra mannlig perspektiv – ingen vil mistenke meg for å skrive om meg selv, sier Marstein.

Trude Marstein: Ingenting å angre på

«Ingenting å angre på»

Foto: Gyldendal

Kunne du skrevet i et hen-perspektiv?

– I første omgang tenker jeg at det ville falt meg lett – i den grad romanskriving faller meg lett – å skrive i et hen-perspektiv, men at det ville bydd meg veldig imot å gjøre det i politisk øyemed, sier Marstein.

– Jeg skyr politikk og propaganda og budskap når jeg skriver; jeg vil vise fram mennesker som har med hverandre å gjøre, ikke framføre mine holdninger eller meninger. Teksten skal aldri formane eller belære, fortsetter hun.

Hun legger likevel ikke skjul på at det byr på utfordringer å skrive fra et kjønnsperspektiv som verken er helt kvinne eller helt mann.

– Jeg ville mistet noe om jeg skulle skrive om en person som ikke hadde ett og bare ett kjønn. Hele barndommen, hele historien, hele livet her og nå, alt dette danner grunnlaget for romanpersonen jeg skriver fram. Å tenke seg dette uavhengig av kjønn er ikke mulig, sier hun.

Kunne skrevet i et hen-perspektiv

Ørjan Nordhus Karlsson

Gitt den rette historien, kunne Ørjan N. Karlsson ha skrevet i et hen-perspektiv.

Foto: Julia Pike

Å plassere en karakter med hen-kjønn i et potensielt scifi-univers er noe Ørjan N. Karlsson stiller seg positiv til.

Kunne du skrevet i et hen-perspektiv?

– Ja, gitt den rette historien kunne jeg det, sier Karlsson.

Huset mellom natt og dag

Oppfølgeren til Scifi-forfatter Ørjan N. Karlssons «Huset mellom natt og dag» kommer denne våren. Å legge hen-perspektivet til fremtidsuniverset er for Karlsson en spennende tanke.

– Selv har jeg med ulike former for kunstig intelligens i min egen scifi-serie å gjøre. Disse entitetene fremstilles i utgangspunktet ikke som 'det', men jeg har heller ikke kjønnet dem. Det åpner igjen for at leseren kan gjøre sin egen fortolking, sier Karlsson.

Da scifi-forfatteren Ann Leckie var i Norge for noen uker siden, hadde Karlsson en lengre samtale med henne om nettopp kjønnsnøytrale scifi-univers. Hun har i sin Acrillary-triologi konsekvent brukt hun på alle personene, i mangel av en engelskspråklig variant av hen.

– Slik konfronteres leseren med sitt eget behov for å identifisere kjønn, samtidig som hun (forhåpentligvis) også innser hvor liten betydning kjønnsperspektivet har for historien, sier Karlsson.

Vil at det kjønnede skal komme til uttrykk

Hanna Ørstavik

Det er ikke aktuelt for Hanne Ørstavik å bruke hen. – For meg er språket forbundet med verden på en forpliktende måte, og verden er kjønnet i han og hun, sier hun.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Hanne Ørstavik stiller seg derimot svært negativ til å bruke hen aktivt i sitt forfatterskap. Hun presiserer at hun alltid vil skrive fra en kvinnes perspektiv, selv når det er mannen eller gutten historien fortelles igjennom. Retter hun derimot pennen innover, mener hun kjønn har lite med saken å gjøre.

– Er det indre liv kjønnet? Jeg tenker ikke på at jeg er kvinne når jeg er i mitt indre liv. Jeg bare er, sier Ørstavik.

Kunne du skrevet i et hen-perspektiv?

– Nei, det er ikke aktuelt for meg å bruke hen. For meg er språket forbundet med verden på en forpliktende måte, og verden er kjønnet i han og hun. Å ikke forholde seg til det i språket er for meg løgnaktig og tildekkende, sier Ørstavik

Det er tilsynelatende forenklende å bruke hen, men det er ikke enkelt å være i verden, og jeg vil heller at det kjønnede skal komme til uttrykk, ja, la det være som utfordring, konflikt og kamp, enn å late som det ikke finnes. Det finnes ikke noe 'tredje' kjønn, mener Ørstavik.

Venter på en anledning til å bruke hen

Geir Gulliksen

Geir Gulliksen syns hen er et bra ord, særlig som alternativ til man. Han venter på å finne anledning til å bruke det, men vet ikke om han kommer til å bruke det i skjønnlitteratur.

Foto: Oda Berby

Geir Gulliksen ble i forrige uke nominert til Nordisk råds pris for «Historie om et ekteskap». I denne romanen forsøker ektemannen Jon å se bruddet ut ifra kona Timmys perspektiv. Gulliksen sier han ikke identifiserer seg mer med menn enn med kvinner, og han har tidligere uttalt at skuffene for hva kjønnene rommer burde være større.

Geir Gulliksen: "Historie om et ekteskap"

«Historie om et ekteskap»

– Jeg tror ikke vi har sagt det viktigste om oss selv når vi har sagt hvilket kjønn vi tilhører, sier Gulliksen.

Kunne du skrevet i et hen-perspektiv?

– Jeg synes hen er et bra ord, særlig som alternativ til man, og jeg venter på å finne anledning til å bruke det. Men jeg vet ikke om eller når jeg kommer til å bruke det i skjønnlitteratur, sier Gulliksen.

– Akkurat nå er ordet så polemisk ladet at jeg ikke vil føle meg fri når jeg bruker det. Men det finnes andre måter å unngå fordommer rundt kjønn på i skrivingen. For noen år siden skrev jeg en monolog med tittelen «En kropp», som handlet om det; en kropp det aldri ble angitt noe kjønn på. Det føltes befriende, syntes jeg.

Vil se flere hen-tekster

Maria Kjos Fonn

Maria Kjos Fonn vil gjerne se flere hen-tekster.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Maria Kjos Fonn bryter gjerne med kvinnelige og mannlige stereotypier når hun skriver. I debutromanen «Dette har jeg aldri fortalt til noen» skriver hun om tidvis svært aggressive kvinner, som har falt utenfor i en eller annen forstand.

Dette har jeg aldri fortalt til noen

«Dette har jeg aldri fortalt til noen»

Kunne du skrevet i et hen-perspektiv?

– Jeg kunne absolutt skrevet om mennesker med et ubestemt eller problematisk eller lekent forhold til egen kjønnsidentitet. Det er ikke like uttalt, men jeg har allerede skrevet om jenter som forsøker å overskride egen kropp gjennom for eksempel trening, sier Kjos Fonn.

– Spørsmålet er om jeg kunne skrevet bra om en person hvor kjønn var helt irrelevant. Jeg tror jeg går såpass tett på kroppene til karakterene mine at det hadde vært vanskelig å ikke forholde seg til det. Dessverre, må jeg si. Jeg har lest for få hen-tekster, vil gjerne se mer av det, sier hun.

Kunne ikke skrevet i et hen-perspektiv

Rune Christiansen

Rune Christiansen kunne ikke skrevet i et hen-perspektiv. – Nei, ganske enkelt fordi det ikke er noe ved min identitet eller mine historiske og kulturelle erfaringer som tilsier at det skulle gi meg større spillerom og nye verktøy i utforskningen av det menneskelige, sier han.

Foto: Morten Brun

Rune Christiansen skrev fra en kvinnes perspektiv i den Bragepris-vinnende romanen «Ensomheten i Lydia Ernemanns liv». Han sier at å skrive om en kvinne slettest ikke var noe «halsbrekkende prosjekt», fordi det menneskelige anliggende ikke forandrer seg ut ifra kjønn. Likevel forholder han seg også kritisk til å bruke hen-formen i fremtiden.

– Å problematisere det å skrive om et annet kjønn, uansett hvilken vei man krysser, ville prinsipielt være som å fremsette en idé om at det finnes så absolutte og ufravikelige egenarter som skiller menn fra kvinner at forståelse og innsikt vil være umulig, sier Christiansen.

– Drar man det litt lenger vil det være som å påstå at det finnes en emosjonell og intellektuell innskrenkethet hos det ene kjønnet, og hva så med det andre? fortsetter han.

Kunne du skrevet i et hen-perspektiv?

– Nei, ganske enkelt fordi det ikke er noe ved min identitet eller mine historiske og kulturelle erfaringer som tilsier at det skulle gi meg større spillerom og nye verktøy i utforskningen av det menneskelige, sier Christiansen.

– Dessuten tror jeg slike overflatiske sammenslåinger, nøytraliseringer eller utviskinger av forskjeller, konflikter og samfunnsmessige skjevheter er undergravende mer enn de er kjønnspolitisk avklarende eller kunstnerisk berikende, avslutter han.