Skriver så det svir

Den som ikke er tyv, blir tyv, når samfunnet setter stopper for muligheten til et anstendig liv. Mathias Enard skriver så det svir om vår helt nære samtid.

Mathias Enard

Den franske forfatteren Mathias Enard skriver våkent om den arabiske våren.

Foto: Wikipedia

«Tyvenes gate» er en usminket fortelling om den arabiske våren. Det er den første av franske Mathias Enards bøker som oversettes til norsk. Det bør ikke bli den siste.

Den arabiske våren er på sitt vakreste, eller farligste, når unggutten Lakhdar fra Marokko frister lykken i Europa.

Et hundeliv

Hva skiller menneskene fra hunder? Ikke mye, skal vi tro åpningen av Enards roman:

Menneskene er som bikkjer. De går omkring i sin usle tilværelse og gnir seg mot hverandre, ruller seg i møkk og skitt uten mulighet til å komme seg unna, slikker hverandre på pelsen og kjønnsorganene dagen lang, ligger rett ut i støvet villig til hva som helst for en kjøttslintre eller et råttent kjøttbeins skyld, og jeg er akkurat som dem, et menneske, altså et lastefullt avskum, en slave av mine instinkter, en hund, en hund som er ute etter å bli klappet, og som biter når den er redd.

Lakhdar, jeg-fortelleren i "Tyvenes gate" / Mathias Enard: "Tyvenes gate" s.11

Vi møter jeg-fortelleren Lakhdar i Tanger når han er 17 år gammel. Mens vennen Bassam drømmer om å emigrere til Europa, kanskje USA, drømmer den kåte valpen Lakhdar om damer. Først og fremst drømmer han om kusinen Meryem, hvis frodige kropp gjør Lakhdar full av begjær. De oppdages i akten, så å si, Lakhdar rundjules av faren og rømmer hjemmerfra. Først et års tid senere får han vite om kusinens tragiske skjebne.

Revolusjoner i nabolandene

Mathias Enard: Tyvenes gate

Mathias Enard: «Tyvenes gate», Roman. Oversatt av Tom Lotherington. Utgitt på Aschehoug forlag 2015

Lakhdar lever som tigger sør i landet, før han kommer krypende tilbake til Tanger. Familien kan han ikke ta kontakt med. Isteden skaffer vennen ham jobb i bokhandelen til Forsamlingen for spredning av Koranens tanker. Der selger han bøker om «Heltinner i Koranen» og «Kjønnslivet i Islam», bøker der innholdet ikke akkurat lever opp til de pirrende titlene, som Lakhdar lakonisk bemerker. Sjefen for bokhandelen er aktiv i den lokale moskeen, i et muslimsk fellesskap som ønsker frie valg for å kunne islamifisere lover og regler innenfra.

Lakhdar opplever radikalisering på alle kanter; når en terroraksjon i Marrakech tar livet av 16 mennesker har han all grunn til å tro at Forsamlingen står bak.

Lakhdar flykter, tar med seg pengene i kassa og får seg en annen jobb. Han er en gutt uten utdannelse, men med stor oppdrift. Han har dessuten en genuin interesse for språk. Gjennom å lese franske krimromaner har han lært seg fransk, det gir ham muligheter for arbeid.

Drømmer som ikke kan bli virkelighet

«Tyvenes gate» er en brutal fortelling om et ungt menneske med håp om en fremtid i frihet, men som møter stengte dører overalt hvor han går. Boken blir også en spenningsroman, så slutten skal ikke røpes. Det kan likevel sies at et liv på siden av samfunnet er det som venter Lakhdar, et liv preget av ydmykelse, vold og hemmelighold.

Som illegal innvandrer i et Europa i økonomisk krise, møter han livets nattside.

Tom Lotherington har gjort en fin jobb med å oversette romanen til norsk. Språket er utpreget muntlig, det er jo lagt i munnen på en pur ung og fremadstormende mann, og det har, takk og pris, solide humoristiske innslag som lyser opp den dystre settingen. Om sin egen uopphørlige lesing av franske krimbøker, sier Lakhdar for eksempel:

Hvis jeg fortsatte sånn, kom det snart til å vokse ut briller på meg.

Jeg-fortelleren Lakhdar i romanen "Tyvenes gate" / Mathias Enard: "Tyvenes gate" s 239

Bildet av menneskene som hunder beholdes gjennom hele romanen, som er delt inn i tre: «Streder», «Barsakh» og «Tyvenes gate».

Barsakh kan bety grense, et stengsel, men betegner også limbo, stedet der man venter mellom liv og død, og brukes også som betegnelse på den tilværelsen afrikanske flyktninger lever under, på båter eller interneringsleire mellom Afrika og Europa. Håpet om en fremtid holder dem i live, en fremtid som kan vise seg å utfolde seg i tyvenes gate.

Politisk roman

Ropet om politiske romaner kommer med jevne mellomrom, jeg har selv savnet et større engasjement for verdenssamfunnets store utfordringer fra norske forfattere. Hvorfor skriver så få om migrasjon og illegale innvandere, hvorfor skriver så få om klimatrusselen?

Det finnes en udiskutabel og legitim redsel for politiske romaner. Ingen vil ha tilbake de programmatiske slugger-bøkene fra 70-tallet, der den litterære kvaliteten glimret med sitt absolutte fravær. Men ingen lever løsrevet fra samfunnet.

Brit Bildøen er en norsk forfatter som tar både miljøendringer og sorgen post 22. juli inn over seg i romanen «Sju dagar i august». Eivind Hofstad Evjemo og Nils Henrik Smith, som begge nettopp ble kåret av Morgenbladet til to av de ti beste norske forfatterne under 35, skildrer på hver sin måte en norsk hverdag der individ møter samfunn i nye utfordringer.

Mathias Enards «Tyvenes gate» er en politisk roman i den forstand at den viser ett enkelt menneskes kamp for å overleve i en urolig samtid. De politiske endringene, som kan komme i brå og uventede kast, legger føringer for jeg-fortellerens liv og er forutsetningen for hans videre eksistens.

Med sine direkte skildringer av eventyr, kjærlighetslengsel og overlevelsesvilje, holdt i et imponerende levende og illusjonsløst språk, er «Tyvenes gate» et eksempel på at visst går det an, å skrive politisk kvalitetslitteratur.

Siste om bøker fra TV og radio

Kulturhusets programleder Siss Vik intervjuer forfatter Gunnar Staalesen, som kommer ut med sin 19. krimroman om etterforskeren Varg Veum. (Sendt 3. august 2016)