Tror på en Knausgård-reaksjon

Hva skjer når det verste hysteriet rundt Karl Ove Knausgård har stilnet? Når alle seks bindene av «Min kamp» er fortært og andre forfattere skal stjele avisoverskriftene? Hvilke norske romaner vil komme på markedet da?

Karl Ove Knausgård

Karl Ove Knausgård har skapt hysteri med 'Min kamp'-bindene.

Foto: Berit Roald / Scanpix

– Noe annet enn en motreaksjon vil jo være underlig og unaturlig, svarer Vinduet-redaktør Audun Vinger når NRK.no tar kontakt.

Se Bokprogrammet om Karl Ove Knausgård

– Altså, seg selv og sine omgivelser tror jeg neppe forfattere vil fjerne seg fra, men behovet for å dikte vil nok øke. Om vi skal bli oversvømmet av litt svakere Knausgård-kopier tror jeg livet her i Norge vil bli ganske uutholdelig. Og våre forfattere har vel mer gående for seg enn som så? spør han.

Audun Vinger

Audun Vinger, Vinduet-redaktør.

Foto: Andreas Øien Stensland

Det stikk motsatte av Knausgård

Takket være de tre første bindene av «Min kamp» har ingen litterater, ingen lesehester, ingen norsklærere eller litteraturstudenter unngått Knausgård-manien som har herjet Norge de siste månedene. Neppe ingen norske forfattere heller.

For hva skjer med norske forfattere som sitter og skriver på et manus midt under dette hysteriet? Vil de gjøre som Knausgård, skrive selvbiografisk og dokumentarisk, eller vil de fjerne seg helt fra denne stilen?

Les: - "Min kamp" forførste kritikerne

Redaktør for litteraturtidsskriftet Vinduet, Audun Vinger, tror altså det vil komme en motreaksjon. Litteraturviter og forskningsbiblioteker ved Nasjonbiblioteket, Trond Haugen, er selv spent på hva som vil skje.

– Det blir interessant hvis det kommer en motreaksjon. Som forlegger må det være fristende å si: er du blitt lei av å grave deg inn? Bli med ut! Og så gå den stikk motsatte vei av Knausgård, ikke inn i det private og pinlige, men ut, bort og vekk, sier Haugen til NRK.no.

– Det er morsomt å spekulere over hvilken vei det skulle være. For hvor er ut og vekk? Jeg har for dårlig fantasi til å svare på det. Hadde jeg visst det så hadde jeg skrevet boka. Men et alternativ kan være en ny revolusjonær bølge.

– Ikke en pioner

Likevel tror Haugen at flere vil følge i Knausgård sitt fotspor.

– Jeg tipper en del med skriveambisjoner vil hente inspirasjon og sjele til Knausgård, på samme måte som Jan Erik Vold inspirerte andre poeter på 80-tallet. Hans måte å skrive poesi på stod sterkt. Og det er ikke sikkert at det er så dumt. Men jeg tror ikke det blir en bølge. Knausgård har tatt det så langt ut, så hvordan skal man toppe det?

Samtiden-redaktør Cathrine Sandens er usikker på hvordan Knausgård-hysteriet vil påvirke fremtidige norske skjønnlitterære utgivelser.

Trond Haugen

Trond Haugen, litteraturviter og forskningsbiblioteker ved Nasjonalbiblioteket.

Foto: Ketil Born/Nasjonalbiblioteket

– Det er helt umulig å si. Det å skrive selvbiografisk har vært en trend lenge, også her i Norge. Karl Ove Knausgård er ikke en pioner, han er tidstypisk, sier hun til NRK.no.

Bra for samtidslitteraturen?

Pioner eller ikke, «Min kamp» har utløst en sjelden massiv snakkis her til lands. Overalt prates det om Knausgård, også blant de som ikke har lest bøkene hans. Man kan kalle det for en snakkis, et hysterie, en mani, eller som Sandnes kaller det: «Knausgård-galskap».

– Det er jo ikke én eneste dag uten Knausgård i media! sier Sandnes, og legger til:

– Det er bra for litteraturen på alle nivåer at vi har et verk som virker så sterkt. Men kun historien vil avgjøre hvor sterkt dette vil stå om 10 til 15 år.

At det er bra for litteraturen, er Trond Haugen enig i.

– Knausgård-hysteriet ville ikke vært mulig hvis vi ikke hadde hatt en god norsk samtidslitteratur. Hysteriet fører med seg mye bra. Hver gang noen skriver om Knausgård, slår den øvrige norske samtidslitteraturen inn som referanser. Men Knausgård er ikke et isolert tilfelle når det gjelder norsk samtidslitteratur. Det er mye bra som er skrevet for tiden.

Også Audun Vinger peker på de positive effektene for andre forfattere på grunn av Knausgård-hysteriet.

– Det er jo svært god reklame for skjønnlitteraturen som sådan, er det ikke? At den kan avstedkomme all denne bevegelsen. Men det er flere enn Knausgård som skriver viktige og vakre setninger her til lands, altså. De har bare litt større vansker med å få ideene sine ut av litteraturen og inn i Den Store Kafesamtalen.

Nærmer seg et metningspunkt

Men så er spørsmålet: Denne Knausgård-hypen, alle disse skriveriene i avisene, diskusjonene på TV og radio og i sosiale medier som Facebook og Twitter - har Knausgård fått ufortjent mye oppmerksomhet?

Cathrine Sandnes

Cathrine Sandnes, Samtiden-redaktør.

Foto: Fjeldstad, Knut / SCANPIX

– Ikke i det hele tatt, mener Cathrine Sandnes.

– «Min kamp» er et himmelropende ambisiøst og djervt verk i norsk sammenheng. Knausgård sprenger alle etablerte rammer for hvordan en forfatter kan oppføre seg. Og han har klart, som få andre, å treffe midt i skjæringspunktet mellom highbrow og lowbrow.

Audun Vinger mener derimot at det nærmer seg et metningspunkt.

– Det er så mange forskjellige samtaler og monologer og tankerekker som springer ut fra dette bokprosjektet, og folk er ikke redde for å delta med sine egne inntrykk av det. Selvfølgelig fortjener «Min kamp» veldig mye oppmerksomhet, men metningspunktet er snart nådd og det er nesten komisk å følge papiraviser og sosiale medier for tiden, sier han.

– Jeg er motvillig begeistret

Men hvor bra er egentlig de tre første bøkene i seksbindsverket «Min kamp»?

Cathrine Sandnes:

– På sitt beste holder han et eksepsjonelt høyt nivå. Jeg har lest bøkene flere ganger, og synes de blir enda bedre andre og tredje gang jeg leser dem! Det er såpass sjelden med et verk som har alle faktorer, et sterkt medrivende verk som henvender seg veldig direkte til hver leser, og er utfordrende både moralsk, etisk og litteraturteoretisk. Jeg er veldig motvillig begeistret. Jeg har mange innsigelser mot verket, men jeg orker ikke å stå imot. Mot slutten av bind to var motstandskraften min brutt ned!

Trond Haugen:

– Veldig bra i den forstand at det er et stort og omfangsrikt prosjekt. Det er en bragd i seg selv. Han holder et godt nivå. Men hvis noen hadde satt en pistol til hodet mitt akkurat nå, etter de tre første bindene, og bedt meg vurdere ham på en skala fra én til ti, så hadde jeg kanskje sagt åtte, som vipper mot en nier. I norsk sammenheng er det kanskje seks, syv utgivelser i år som kan konkurrere med ham, for eksempel Dag Solstads «17. roman» og Anne Oterholms «Toget fra Ajaccio».

Se Bokprogrammet om Dag Solstad

Audun Vinger:

– Jeg har lest de to første, og hadde tidvis enorm glede av dem, men det har stoppet litt opp må jeg innrømme. Kan hende er det kosmetiske hensyn, at jeg automatisk får piggene ut på grunn av all Knausmania. Men jeg prøver igjen på ny frisk med bind fire.

Og hvor sterkt «Min kamp» vil stå i fremtiden, vil tiden vise, påpeker Cathrine Sandnes, som advarer:

– Husk at vi bare er halvveis, verket kan fremdeles kollapse.

Karl Ove Knausgård er forøvrig én av seks nominerte til P2-lytternes romanpris, som blir avgjort lørdag 6. februar. Der konkurrerer han blant annet mot Anne Otherholm, Niels Fredrik Dahl, Mirjam Kristensen, Britt Karin Larsen og Atle Næss.

Les: Sendetider for P2-lytternes romanpris

Les: Tipp vinneren av romanprisen her

Les: Her er årets jurymedlemmer

Siste om bøker fra TV og radio

Kulturhusets programleder Siss Vik intervjuer forfatter Gunnar Staalesen, som kommer ut med sin 19. krimroman om etterforskeren Varg Veum. (Sendt 3. august 2016)