NRK Meny
Normal

Rett i hjertet på kritiker

Allerede før barneboken "Tonje Glimmerdal" var ute på norsk, var den solgt til fem land. Man kan tenke seg at agent Eirin Hagen har gjort en knakende god salgsjobb. Eller man kan også mene at hun har hatt en usedvanlig god vare å selge.

Barnebok for små og store

Det er bare å kaste seg ut i det, akkurat som Tonje Glimmerdal på omslaget til Maria Parrs bok kaster seg på ski utfor en bratt fjellskrent: Dette er en kjempefin bok! Målgruppe ni til tolv år sier forlaget, jeg vil hevde at boken passer for mindre barn enn som så, for større barn enn som så, og jammen passer den for voksne og.

En norsk Pippi

Maria Parr, forfatter. Hun skriver i Lindgrens ånd, mener vår anmelder

Maria Parr, forfatter. Hun skriver i Lindgrens ånd, mener vår anmelder.

Foto: Det Norske Samlaget / Scanpix/AP

Tonje Glimmerdal er eneste barnet i Glimmerdalen.Hun skal snart fylle ti, og er en rødhåret krølltopp av en jente som lever etter mottoet "fart og selvtillit". Noen som får assosiasjoner til Pippe Langstrømpe?

Ja, det er mye Astrid Lindgren her, ikke bare Pippi, men Ronja Røverdatter, Bakkebygrenda, og kanskje en dæsj Emil. Men det skal være sagt: Det er Astrid Lindgrens ånd som hviler over Maria Parrs bøker, hennes usedvanlige måte å se verden med et barns blikk på, hennes varme, humor og energi. For Maria Parr driver såvisst ikke noe plagiat. "Tonje Glimmerdal" er en original, norsk bygdefortelling, som er holdt i et friskt og fartsfyllt språk.

HØR Maria Parr lese

Vennskap

Tonje er bestevenn med den gamle gubben Gunnvald. Hvem skulle tro at en sånn gammel stabukk kunne passe sammen med en vilter jentunge? Men Gunnvald lager rattkjelker og lar Tonje suse hele veien ned til fjorden, mens Peter gravemaskinfører sperrer trafikken så Tonje - også kalt Glimmerdalens vesle dunder - kjører trygt. Gunnvald har tid til å snakke, og Gunnvald spiller fiolin så hele Glimmerdalen fylles av mirakelmusikk.

Maria Parr har god sans for scener og situasjoner. I debutboken "Vaffelhjarte", som også hadde en tøff jente som hovedperson, var hvert kapittel som en liten historie for seg, selv om vi fulgte den lille bygda gjennom et år. I "Tonje Glimmerdal" er handlingen lagt til noen uker fra vinter til påske, og her er det dramatikk fra første til siste side. Velegnet til høytlesning er de begge to.

Passelig dose livsfilosofi

Maria Parr er ikke redd for å ta store ord i sin munn. Tonjes hjarte knakar, fordi hun er så glad i Gunnvald. Livsfilosofi byr hun også på, som når hun lar Tonje tenke, når hun snakker med campingplass-eier Klaus Hagen, som bare vil tjene mer penger at hun har lyst å gi den rike fine mannen en kakk i hodet: "Det er heimar og venner og pappaer og mammaer og felespeling og fjella og elva og havet som stig som er viktig. Ikkje pengar."

Klaus Hagen er den som kommer nærmest en pappfigur - sånne umulige voksne som litt for mange barnebøker er befolket med. Han vil helst at barn skal sitte inne til de har vokst av seg barndommen. Heldigvis har de andre skikkelsene til Maria Parr, både barn og voksne både sterke og svake sider. Det er med på å gjøre bøkene til verdifull litteratur.

Åshild Irgens har illustrert historien om Tonje. Det er ikke mange tegningene, men de som fins, er passe rufsete og uhøytidelige i stilen. Og så må jeg påpeke en genistrek til slutt. Forrest og bakerst i boken er hele Glimmerdalen avtegnet, med fjellene, gårdene og fjorden. Dette er en konkret og tydelig oversikt som inviterer inn i en verden jeg gjerne vil komme tilbake til.