NRK Meny

Samtale i fri flyt

Samtaleboken "Tilværelsens utlendinger" er ført i pennen av Herman Willis, og tilbyr et sjeldent møte med Kjartan Fløgstad og Dag Solstad i samtale på et hotell i Berlin.

Denne boken tok vår anmelder Knut Hoem med seg inn i juleferien, og det er han glad for.

Kilde: Kulturnytt, NRK P2, 3. Januar, 2011.

Artikkelen er flere år gammel.


Herman Willis har altså tatt med seg Fløgstad og Solstad til de fasjonable hotellet Adlon ved Brandenburger Tor i Berlin, og Willis påpeker ganske riktig at de skriver veldig ulike bøker. Jeg kan legge til at de også snakker veldig forskjellig. Solstad er en improvisasjonskunstner. Han er ofte best når han apropos ingenting plutselig begynner å snakke om hvordan rekesmørbrødene i Tromsø har forfalt til noe han med vemmelse omtaler som Skagerak-salat.

Love in vain

Fløgstad er mer kontrollert i sine resonnementer og i samklang med synspunkter vi kjenner igjen fra romaner og essays. Et typisk og lesverdig eksempel er når han sammenligner savn og kjærlighet i Robert Johnsons bluesklassiker Love in vain med et utdrag fra Walter Benjamins dagbok fra Moskva, idet han ulykkelig forlater en sovjetisk og kommunistisk kvinne på jernbanestasjonen.

For og imot Hamsun

På noen punkter virker de to forfatterne direkte uenige. Fløgstad misliker Hamsun veldig sterkt både som forfatter og person, og virker lite interessert i å la det være en formildende omstendighet at han levde i en annen tid. Solstad liker Hamsun, og virker ute av stand til å fordømme Hamsun i ettertid.

Jack Daniels

Og slik vandrer samtalen fra det ene til det andre, slik den gjerne spesielt gjør når den foregår sammen med Jack Daniels Whisky.

Om lag midt i boken kommer vel samtalens cresendo når de begge er tydelig fornøyde med ikke å være fortellere i den amerikanske storytellings-tradisjonen.

Hva dette innebærer skulle jeg gjerne vite mer om, men det glipper, slik det gjerne gjør i en samtale. Men noe annet kommer også oftest i steden, og det gjør det også i denne boken, som etter mitt syn er den perfekte coffee table-bok. Herman Willis kan kritiseres for ikke helt å klare å gripe fatt i og holde fast i en del interessante temaer, men jeg er glad for at han ikke redigerte boken strammere. Tilværelsens utlendinger er en slik bok du sitter og blar i når du skulle ønske du var på kafè, men ikke har mulighet til å være på kafè. En sånn bok som du har lett tilgjengelig, og leser litt i mens du venter på at steiken skal bli ferdig i ovnen, og vinden skal løye i hoppbakken.