Forfatteren og romanen fascinerer fortsatt.
- Det er en roman som, når du har lest den en gang, så sitter den i hodet for alltid. Det er også en roman man kan ta opp når som helst og lese om igjen, og som endrer seg i forhold til hvor man selv står i livet. Jeg tror kanskje man må være voksen, og ha opplevt et tap, for å skjønne hva romanen handler om, sier litteraturviter Annka Ryall, som skriver bok om Virginia Woolf på norsk.
Inn i menneskesinnet
Forfatter Virginia Woolf vil bort fra det utvendige, og inn i menneskesinnet. I essayet «Moderne litteratur» fra 1919 forklarer hun hva hun syns moderne forfattere skal strebe etter.
«Dersom en dikter var en fri mann og ikke en slave. Om han kunne skrive som han ville, og ikke som han måtte, om han kunne bygge sitt verk på egne følelser, og ikke på konvensjoner, så ville det ikke finnes handling eller komedie eller tragedie eller romantikk eller katastrofer på den vedtatte måten. »
En ny tid krever en ny type litteratur, mente Virginia Woolf. Hun formulerer hva slags endringer som må til - og skaper selv en slik kunst som hun etterlyste. Slik ble hun en litterær nyskaper, et ikon og en inspirator.
Ingen ytre handling
I romanen «Til fyret»møter vi Mr og Mrs Ramsay, deres åtte barn og alle deres venner og bekjente ved sommerhuset deres på Isle of sky i Skottland mellom 1910 og 1920. Da boken kom ut var det mange kritikere som påpekte at dette handler ikke om noe.
- Tankene som fremstilles er ikke glassklare, som hos for eksempel Jane Austen, sier Ryall.
Boken har tre kapitler, som representerer tre ulike stadier i familiens liv. Det handler om en planlagt tur til et fyr, men turen skjer hele ti år etterpå. I det første kapitlet lurer personene på om de skal dra til fyret, og det tredje handler om turen til fyret. I et kort, lite mellomkapittel går det ti år.
Fru Ramsay, den mest sentrale skikkelsen i første kapittel, dør. Det skjer i en av de mange parantesene i boken. Romanen har ikke et typisk plot, men følger istedet tankerekkene til personene, med skiftende synsvinkler.
Slik starter det
Men gleden til James blir kortvarig.
Fortellerstilen er fra modernistisk «Stream of consciousness», eller bevissthetsstrøm. I Psykologien betegner dette den konstante strømmen av vekslende tanker og følelser som vi har i bevisst tilstand. I litteraturen er dette en teknikk hvor forfatteren bruker en indre synsvinkel, ved å gjengi personen i bokens egen bevissthetsstrøm.
- Jeg synes ikke dette er en god måte å forklare det som skjer i Woolfs tekster. En strøm er veldig linjær. Det å fortelle fra fortettede øyeblikk, syns jeg er en bedre karatkeristikk, sier Ryall.
Fra venstre: Skuespillerne Ingar Helge Gimle, Anette Hoff, Marian Saastad Ottesen og Nils Jørgen Kaalstad under pressevisningen av Riksteatrets 'Hvem er redd for Virginia Woolf?' som hadde premiere fredag 19. februar. Stykket, som ble skrevet av den amerikanske dramatikeren Edward Albee i 1928, spiller trolig på den kjente barneregla ”Who is afraid of the big, bad woolf”. For den intellektuelle middelklassen Albee skildret, var nok frykten for å ikke ha forstått bøkene til Virginia Woolf mer realistisk.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX
