Hopp til innhold

Lar terningen styre livet

Det handler om forandring, eller et intenst ønske om forandring for hovedpersonen i romanen "Terningmannen", eller "Dice man". Men går det virkelig an å leve etter terning-prinsippet?

Terning

Hovedpersonen i boken 'Terningmannen' lar terningen bestemme hva han skal gjøre.

Foto: Anne Bøhler / NRK

Selv om boken hadde sin storhetstid på 70-tallet, har den fortsatt en dragning på unge, frustrerte menn.

En av dem er en norsk journalist som kaller seg "Terningmannen", og bruker terningen som et virkemiddel, blant annet i bladet Mann. Han synes at boken er morsomst i det hovedpersonen begynner å kaste terningen.

- Jeg leste boken og syntes det var veldig morsomt, og et kult konsept, sier journalisten.

Terning

Journalisten som kaller seg 'Terningmannen' valgte selv å la terningen avgjøre fremtiden, etter et fengselsopphold

Foto: Anne Bøhler / NRK

Om boken

Boken har form som en selvbiografi, og er skrevet av Luke Rhineharts, som er forfatterpseudonymet til George Cockroft.

Dr. Rhinehart er en ung og ambisiøs psykiater i New York på slutten av 60-tallet. Han lever et godt liv, med vakker og smart kone, velfungerende barn, god inntekt, støttende venner og spennende arbeidsutfordringer i møte med klientene.

Men han kjeder seg og er misfornøyd, og desperasjonen stiger. Mens han rydder opp etter en fuktig spillkveld med nabovennene, finner han uventet hjelp for å komme ut av livsleden.

Da boken kom ut på norsk i 1995, skrev forfatter og kritiker Pål Gerhard Olsen i Bergens Tidende, at boken er en mørkrandet, erotisk og språklig sublim bok som inntas med høyt turtall og hett blod, og som bør gjøre alle som leser den litt mindre sikre på seg selv.

- Jeg synes det er befriende å lese om noen som virkelig prøver å sparke til, og knuse de etablerte sannhetene. Jeg tror den kan gi et kick, og være en slags innvielsesbok, der menn kan finne sine hemmelige lengsler og ønsker, sier Pål Gerhard Olsen.

Lever etter terningen

Luke bestemmer seg for å la terningen gi ham den forandringen han trenger.

Han følger terningen, og det viser seg at nabokona Arlene heller ikke har så veldig mye i mot det. Hun blir etter hvert en av de som innvies i terninglivets uforutsigbare gleder.

Blant de seks alternativene han til en hver tid setter opp, må det alltid være noe som dytter ham i en ny og ukjent regning. Han unner seg mye sex i alle varianter; homosex, klientsex og sex i seriøse forskningsprosjekter.

Han innvilger dessuten permisjon til psykiatriske pasienter som helt klart kan være farlige for både seg selv og omgivelsene. Attpåtil skifter han humør og væremåte - alt etter terningen - til stor forvirring for sine nærmeste.

"Denne boken vil forandre deg"

"Terningmannen"

'Terningmannen' prøver selv å leve litt etter terningen.

Foto: Anne Bøhler / NRK

Da boken ble publisert i USA i 1971 stod det "This book can change your life" på omslaget. Den fikk raskt kult-status, og fanklubber rundt om i verden ble dannet på bakgrunn av den.

I Norge finnes det også en mann som lever med en terning i lommen, for å gi seg selv noen utfordringer, nemlig journalisten som skriver under dekknavnet "Terningmannen". Han har tatt romanen såpass på alvor at terningkasting har blitt en del av livet, slik det ble for forfatteren.

- Jeg bruker terningen så ofte som jeg kan. Det er underholdningsverdien som er drivkraften min, sier "Terningmannen".

Han fikk påskuddet til å bruke terningmannens metode mens han satt i fengsel for fyllekjøring.

- Jeg tenkte at når jeg kommer ut, skal jeg begynne å gjøre noe helt annet. Jeg begynte å spinne rundt idèen om å slå terninger. Den første idèen var bare å skrive artikler om det, men det ble mer omfattende en som så etter ganske kort tid, sier han.

Forskjellen på "Terningmannen" og hovedpersonen i boken, er at "Terningmannen" bruker terningen konstruktivt, ifølge ham selv.

- Etter hvert fikk det mer innvirkning på hele livet. Jeg fikk en jobb jeg søkte på - basert på terningen - etter et litt vekslende intervju. Jeg gikk fra fengsel til en lederstilling. En kveld jeg var høy på terningkast møtte jeg også kvinnen i mitt liv, og sjarmerte henne i senk. Nå har vi tre barn og bor i rekkehus, ler han.

"Terningmannen" tror at det er gambling-aspektet som gjør boken interessant for folk flest.

- Det er ikke en sunn ting, dersom man gjør dette fullt ut. Det kan lett bli mye trøbbel, som en voksen trebarnspappa ikke skal gjøre, sier han.

Det er underbevisstheten som er utgangspunktet for de alternativene han setter på terningen.

- Alle alternativene må være noe du tør å gjøre, sier han. Når jeg ser tilbake på en del ting, ser jeg at jeg kanskje har vært litt lemfeldig med noen ting, sier han.

- Handler det om sex, som i boken?

- For meg har det heller handlet om forskjellige former for å gå på fylla, men også som en konfliktløser når familien er uenig om hvor vi skal på ferie, sier "Terningmannen".

Han har prøvd å bruke terningene på gambling, uten særlig hell.

- Du får opplevelsen, men regningen må du betale til slutt.

- For tam

Henning Værøy

Psykiater Henning Værøy syns boken er for tam.

Foto: Anne Bøhler / NRK

Psykiater Henning Værøy er i likhet med hovedpersonen i boken også psykiater. Han er blant annet sakkyndig i saken om "Lommemannen". Værøy synes at boken er litt for tam for dagens lesere.

- Den er for uskyldig til å tilpasses dagens samfunn, syns han.

- Om du prøver å tilpasse boken til dagens samfunn, tror jeg den faller ut. Mannen i boken er for umoden. Det var flower-power generasjonen på 70-tallet som passet inn i denne boken, sier Henning Værøy.

- Det ligger en seksuell eksperimentering under, og terningen er brukt som en måte å flytte grenser. Han flytter grenser så det holder, men i det du flytter grenser kommer samfunnet og tar deg. Han kaller det er frigjøringsprosjekt, men jeg kaller det heller et skalkeskjul. Vi er vel forbi den eksperimenteringen man hadde på 70-tallet.

Men hvis du hadde pirket borti ting som er ulovlige, og vært mer direkte, som i Henrik Langelands bok " "Wonderboy" ", så passer det bedre til vår tid, mener han.

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters
  • Begravelses-musikal basert på Løvlands sanger.

    I september kommer begravelses-musikalen «You Raise me up» på Lillestrøm kultursenter, i samarbeid med komponist Rolf Løvland, skriver de i en pressemelding.

    Musikalen er en romantisk dramakomedie som utspiller seg i et begravelsesbyrå. Lisa Stokke og Øyvind Boye Løvold spiller hovedrollene.