Kaffebordbok til Molde-jazz

Her til lands kalles de gjerne praktbøker. Amerikanerne kaller dem «coffee table books». Sikkert er det at de er store i formatet, veier tungt med fint papir. Terje Mosnes sin bok om jazzfestivalen i Molde er en slik bok.

Åpning Moldejazz 2010

Lionel Baptiste (74) har ledet an paraden for 7. år på rad da Moldejazz åpnet for 50. gang. Her sammen med Jeanett Holsbøvåg.

Foto: Aina Rødal / NRK

Terje Mosnes

Terje Mosnes står bak mimre- og skryteboken «Ut i det blå».

Foto: Kagge Forlag

Det er tid for festival igjen i Molde – for 50. gang. Vi gjetter vel ikke alt for vilt om vi går ut fra at dette også vil merkes i årets program.

Ganske sikkert vil en og annen jazz-turist også få med seg et signert eksemplar av jazzkritiker og dagbladjournalist Terje Mosnes sin bok «Ut i det blå» i kofferten når det hele er over.

Mimre- og skrytebok

Bøker som dette er lite egnet for perm-til-permlesning. Så vel format som oppbygning oppfordrer til å bla, skanne, lese litt her, studere et bilde der.

Med det utgangspunktet er denne hyllesten til Moldefestivalen riktig vellykket. Som mimre- og skrytebok og som markering av et miljøs styrke.

Imponerende artistliste

Det er lett å la seg imponere når en blar gjennom denne boken; av den helt utrolig store samlingen av store navn som har besøkt denne festivalen gjennom 50 år.

Det er allikevel alle historiene og anekdotene som bærer denne boken – sammen med et flott samling fotografier.

Her er festivalens egne bilder, pressebilder som vekker til live et minne om et artistbesøk for lenge siden og mer eller mindre private knips fra jazzcamp og folkeliv.

For de innvidde

Når alt dette er sagt; dette er nok også en bok som først og fremst treffer de allerede som allerede kjenner seg hjemme i historien om Moldejazz. Slik må det kanskje også være, men i blant kan det kjennes noe internt, det hele.

Nettopp derfor er det også fristende å antyde at det kan finnes rom for en bok til om det sentrale kultur- og musikkfenomenet Moldejazz. Ikke som en konkurrent til Mosnes sin bok, men en mer problematiserende og historisk-journalistisk bok som pløyer litt dypere.

Stusselig utseende

Enten vi kaller den kaffebordbok eller praktbok; en bok som dette skal også hvile på sin egen eleganse. Layout, stil, valg av skriftfonter: alt dette skal bidra til opplevelsen.

Derfor er det også skuffende at noen av valgene som er gjort her virker direkte mot sin hensikt. Mest tydelig er det i skriftbildet, i titler og annet typografisk utstyr.

I alle fall for denne leseren går assosiasjonene mer til stilblanding og det hjemmesnekrede enn til utsøkt eleganse.