NRK Meny
Normal

Kan Peer Gynt ligne på Alexander Skarsgård?

Illustratør Geir Moen har brukt Henrik Ibsen før som karakter i bøkene sine. Nå har han fått i oppdrag å lage tegneserie av Ibsens Peer Gynt.

Fra tegneserien Peer Gynt

Slik så tegner Geir Moen for seg Henrik Ibsens Peer Gynt.

Foto: Minuskel forlag

Resultatet, som kommer ut til høsten, er en Peer som, ifølge tegneren, ser ut som «en blanding av en venn av meg, meg selv og Alexander Skarsgård».

– Jeg har hatt lyst til å lage tegneserie av Peer Gynt siden jeg leste det for første gang i gymnaset. Så da forlaget spurte om jeg ville tegne Peer Gynt, sa jeg ja øyeblikket, sier Geir Moen.

Ibsen hadde opprinnelig ikke tenkt seg at Peer Gynt skulle fremføres på scenen. Det ble skrevet som et lesedrama, men ble senere bearbeidet for teater og hadde urpremiere i Kristiania i 1876.

– Mørkere og dystrere

Moen sier at han aldri har sett Peer Gynt verken på teater eller på film, men har til gjengjeld lest boken «veldig mange ganger».

– Jeg har sett bilder som Kittelsen, for eksempel, har tegnet av Peer Gynt og jeg gjorde masse research for å finne ut hvordan han hadde blitt fremstilt før, men jeg holdt meg unna oppsetninger, sier illustratøren.

Geir Moen og Alexander Leborg

Geir Moen (t.v.) og forlegger Alexander Leborg.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

Og det tok tid før han fant en stil som føltes riktig. I tre år jobbet Moen med sin versjon av Peer Gynt; ved siden av andre prosjekter.

– I begynnelsen var det mye lysere, men ettersom jeg jobbet med det, ble det bare mørkere og dystrere. Den første siden måtte jeg tegne fire-fem ganger før jeg ble fornøyd, sier Moen og forklarer at det vanligvis tar det to uker å fullføre én side.

– En venn av meg, meg selv og Alexander Skarsgård

Å tegne en klassiker var en ny utfordring for Moen, men sammen med kollega Øystein Runde hadde han tegnet Ibsen før; som karakter i tegneserien De fire store.

– Hvordan var det å få i oppdrag å tegne en fortelling som så mange har et forhold til, og kanskje også har noen forventninger om?

– Det var litt skummelt å begi seg ut på det. Jeg brukte sikkert et par måneder på de første fire sidene, for å prøve å få stilen til å sitte. Og senere har jeg bare skrotet de sidene fullstendig.

Peer Gynt i Dovregubbens hall av Theodor Kittelsen

Peer Gynt i Dovregubbens hall, illustrert av Theodor Kittelsen.

Foto: WikiArt

Fra tegneserien Peer Gynt

Geir Moens tolkning av Peer Gynts møte med Dovregubben.

Foto: Minuskel forlag
– Hvorfor det?

– Jeg syntes ikke at Peer Gynt så ut som Peer Gynt, og stilen ble som sagt mye mørkere etter hvert. Så, ja, det var veldig skummelt til å begynne med, men det ble en utrolig takknemlig jobb å holde på med etter hvert. Det har vært veldig gøy å lage det. Nå gjenstår det å se hva folk synes om den, sier han og smiler.

– Hvordan så du for deg Peer Gynt i starten?

– Ibsen skriver at Peer er en «sterkbygget tyveårs gutt», men jeg måtte gå et par runder for å finne ut hvordan han skulle se ut.

– Ligner han på noen du kjenner nå?

– Han ble en blanding av en venn av meg, meg selv og Alexander Skarsgård. Men personligheten hans er selvfølgelig Peer Gynts, sier tegneren.

– Løfter Ibsens tekst på en annen måte

– Det er en grunn til at noen verk blir klassikere: De har en styrke i seg, de tåler å bli bearbeidet på mange måter og kan fortelles fra mange ulike vinklinger, sier forleggeren bak utgivelsen, Alexander Leborg i Minuskel forlag.

De siste årene har Minuskel forlag gitt ut flere oversatte tegneserieromaner som er basert på kjente klassikere, blant dem Kafkas Prosessen, Dostojevskijs Forbrytelse og straff og Joseph Conrads Mørkets hjerte.

– Under arbeidet med disse romanene, tenkte jeg at vi burde gjøre noe lignende med de store norske klassikerne, forteller Leborg.

At valget falt på Ibsen, er manusforfatter David Zane Mairowitz' fortjeneste.

– David ville veldig gjerne ta fatt i Peer Gynt. Han har bakgrunn fra teateret og har tidligere skrevet teaterstykker basert på blant annet Kafkas Prosessen. Han er fransk, men har bodd blant annet i Danmark, så han leser dessuten Ibsen på norsk.

Mairowitz bearbeidet og forkortet Ibsens tekst, slik at Geir Moen kunne bruke hans versjon av stykket som utgangspunkt for sine tegninger.

– Dette er et stykke som egner seg godt til å bli illustrert. Tegneserieformatet løfter Ibsens tekst på en annen måte enn teaterformen, fordi man kan tegne alle de spektakulære tingene som bare oppstår i Peers fantasi. Bukkerittet kan for eksempel levendegjøres på en helt annen måte, sier Leborg.