Søtt og sårt fra Sør-Korea

Det er ikke ofte jeg sitter med en sørkoreansk roman i hendene. Og så attpåtil en bestselger som er solgt til 23 land! Boken kan leses som en fin, liten historie - lavmælt, nesten - men jeg skjønner godt at den har gjennomslagskraft.

Her er settingen:

"Navn: So Nyo Pak"
Fødselsdato: 24. juli 1938 (69 år) Utseende: Kort, grånende hår med permanent, markerte kinnbein. Hun var iført en blå bluse, hvit jakke og beige plisséskjørt
Sist sett: På T-banen ved Seoul jernbanestasjon." (s 9)

Mamma blir borte

Mor og far fra den koreanske landsbygda, begge omkring 70 år gamle, reiser inn til Seoul for å besøke sine travle, voksne barn. Akkurat denne gangen har far sagt de kan finne frem selv, T-banen korresponderer jo så lettvint med toget. Men i dét far går inn på T-banevognen, registrerer han at mor er borte. Hun er alene i storbyen, og hun dukker ikke opp igjen.

Fire fortellerstemmer får så hver sin bit av romanen, der de prøver å tenke over hvem mor egentlig var. Det var først i voksen alder at eldstedatteren, som er forfatter, ble klar over at mor er analfabet. Og det var bare nylig søsknene skjønte at hun har en alvorlig sykdom og av og til mister grep om både tid og sted.

Det viser seg at de alle har tatt mamma for gitt. Når fikk hun tid til å tenke på seg selv? Hun har levd sitt liv for familien. Først nå, når hun er borte, ser de hvor mye hun har betydd for deres lykke.

Hold fast på verdiene

Blir romanen en søt romantisering av morsrollen? Den tradisjonelle, hun som lager mat, som trøster og bærer, hun som alltid er der og holder familien sammen? Tja. Sikkert er det i alle fall at denne selvoppofrende kvinnen har usedvanlig mange moralske kvaliteter. Heldigvis kommer hun også selv til orde, mot slutten av romanen, og får nyansert helgenbildet litt.

Samtidig som "Ta vare på mamma" er en roman om lykken, som man ikke registrerer før den er borte, og om hvor lite vi egentlig kjenner og verdsetter våre nærmeste, er dette en fortelling som kan leses som en reaksjon på den raske moderniseringen av det sørkoreanske samfunnet. Forholdet mellom by og land tematiseres.

Mor kommer nedlesset med hjemmelagde riskaker til barna i byen. Barna legger dem i fryseren og glemmer dem, til fordel for hurtigmat på gatehjørnet. Sør-Korea har på kortere tid enn mange andre land fått utfordret sin tradisjonelle kultur med fremveksten av storbyer, teknologi og tidsklemmer. Men det er ikke mer enn en generasjon siden norske foreldre kjørte tog til sine håpefulle i hovedstaden med potetsekker og vedsekker stablet i bagasjehyllene.

Avslører forsvarsmekanismer

"Ta vare på mamma" er en oppbyggelig bok, som har et helt tydelig budskap: Ta vare på verdiene fra generasjonene før deg. Ta vare på hverandre! Men den gir også fine portretter av de ulike familiemedlemmene i deres nye situasjon. Shin Kyung-sook viser sylskarpt krangelen som oppstår når samvittigheten gnager. Hun avslører allmenne forsvarsmekanismer, og går gjerne direkte inn i situasjoner og minner uten for mange forklaringer. Det gjør teksten komprimert og levende.

"Ta vare på mamma" er oversatt fra koreansk av Jarne Byhre.