NRK Meny
Normal

Blandet fornøyelse

Danske Claus Beck-Nielsen erklærte seg selv død i 2001, og har siden bare opptrådt som forvalter av egne verk under navnet Das Beckwerk. I 2004 ble han nominert til Nordisk råds litteraturpris for boken "Selvmordsaksjonen", hvor han og dramturgen Tomas Skade Rassmussen forsøker å innføre vestlig demokrati i Irak. I den nye boken "Suverenen" fortsetter de to sin reise denne gangen til Amerika. Det har blitt en blandet fornøyelse.

Claus Beck-Nielsen/Das Beckwerk

Claus Beck-Nielsen/Das Beckwerk.

Foto: Oktober forlag

Han har altså erklært seg selv død. Javel. Vi har fulgt Claus Beck-Nielsen, der han gikk som en blek avskygning av seg selv i Danmarks gater. Det var i 2001. Så smalt to fly inn i World trade senter, og Danmark ble dratt inn i krigen i Irak som en av USAs mest trofaste støttespillere i Operation enduring freedom. Det er i denne situasjonen Beck-Nielsen – eller det som er igjen av ham, reiser til Midtøsten sammen med sin medsammensvorne Tomas Skade-Rasmussen.

Demokrati og desillusjon

Suverenen

Boken 'Suveren' er utgitt på Oktober forlag.

Foto: Oktober forlag

Med seg har de en koffert med merkelappen Demokrati som skal fylles opp med resultatet av en rekke dialogmøter mellom de to utsendte fra vesten og vanlige, sivile jordanere, irakiske og palestinske flyktninger i landene i Midtøsten.

I den nye boken Suverenen har desillusjonen nådd Tomas Skade Rasmussen. USAs anseelse i verden som demokratiets flaggskip fikk seg et skudd for baugen med torturen i Abu Ghraib-fengselet, og Rasmussen, som han kalles i boken er også mistet troen på at et kunstprosjekt av den typen han har lagt ut på har noen annen hensikt enn å styrke selvbildet og lommeboken til de to danske kunstnerne.

Med dette utgangspunktet følger vi de to herrene iført dress og militærstøvler til USA, hvor de vil utfordre vanlige amerikanere til å diskutere hvordan Amerika skal kunne få en oppdatert demokratiforståelse, en slags ”Demokratiet 2.0.” Det er ikke å røpe for mye at også dette prosjektet går i vasken.

Paranoia

Som et svar på Don Quijote og Sancho Panza følger vi Nielsen og Rasmussen ned i kunst-undergrunnen i New York, og til Pentagon og det hvite hus. Tidspunktet er høsten 2004, like før Kerry/Edwards taper valgkampen mot Bush/Cheney. Hele landet befinner seg i en slags post 9/11 – paranoia, og overalt hvor de går blir Nilsen/Rassmussen møtt med skepsis og mistenksomhet og kofferten med demokratiet blir sett på som en potensiell bombe.

Hva er så dette for et slags prosjekt? I den jevne strømmen av reiseskildringer fra menn på rundt førti som reiser i USA, må denne boken sies å sett ny rekord i selvrefleksjon. Forfatteren Nielsen er alt for desillusjonert på vegne av språkets muligheter til beskrive verden til å tilby noen reell innsikt i det landet han reiser i. Isteden får vi innsyn i et par amerikanske subkulturer som de ironiske aksjonistene ”Billionaires for Bush”, og den svært lite ironiske Calvary metodist church.

Vanskelig å komme under huden

Alt i alt så sliter denne boken seg selv nærmest i stykker med all sin meta, meta, metanivåer, ved å hele tiden gi oss bakomfilmen til bakomfilmen. Best er boken når de to forfatterne tar noen pauser fra hele prosjektet og hiver i seg large breakfeast på en diner eller super large kaffe på Starbucks. Det er ikke lett å komme under huden på en forfatter som har erklært seg selv død.

Samtidig er det noe hudløst over Das Beckwerk. Det er ikke noe storverk, men det er heller ikke noe makkverk, og når jeg bare får hentet meg inn litt, så skal jeg ikke se bort fra at jeg hekter meg på hvis de to skulle finne på å legge ut på reise en annen gang.