Stridsmenn fra Salamis

"Stridsmenn fra Salamis" er den første boken jeg leser av den spanske forfatteren Javier Cercas - og den frister til ytterligere bekjentskap.

Stridsmenn fra Salamis

Det er ikke få bøker som er skrevet om den spanske borgerkrigen. Spanjolen Javier Cercas har skrevet nok en roman om de dramatiske begivenhetene. Nå kommer den på norsk.

Foto: Aschehoug forlag

Boken gir assosiasjoner til forfattere som Winfried Sebald og Jan Jacob Tønseth, og brakte Cercas The Independent Foreign Fiction Prize - fullt fortjent.

Virkelighetsfortelling

Dette er en roman. Men det er like mye en historie om det å skrive en roman, eller arbeidet med å skrive en såkalt "virkelighetsfortelling". Jeg-fortelleren er forfatter uten den store suksessen, i trange tider livnærer han seg som journalist. Og det er slik han finner stoffet til sin neste bok.

Stridsmenn fra Salamis

Javier Cercas: 'Stridsmenn fra Salamis'. Oversatt av Christian Rugstad. Aschehoug 2007

Foto: Aschehoug forlag

Under et intervju kommer han over en enestående historie om Rafael Sanchez Mazas, en av initiativtakerne til den spanske falangen. Falangen var en fascistisk kamporganisasjon  (et tips før man gir seg i kast med denne boken er å sette seg inn i de ulike grupperingene i 1930-tallets Spania. Her er mange navn og virkelige personer å forholde seg til) og Rafael Sanchez Mazas, som selv var en anerkjent forfatter og altså fascist, overlevde på mirakuløst vis en massehenrettelse i borgerkrigens siste dager.

Da 50 av hans medfanger ble skutt, klarte han å bykse inn i et skogholt. Soldatene opptok jakten, og plutselig stirret en av forfølgerne ham rett i ansiktet. Men i stedet for å skyte, roper soldaten "Ingen her!", snur ryggen til flykningen, og går.

På sporet av fortiden

Er hendelsen en myte, eller er den sann? Og hvem var "vennene i skogen", de unge mennene som hjalp Sanchez Mazas med skjulested og mat til faren var over? Jeg-fortelleren begynner å nøste, han leser historiebøker, intervjuer en rekke kilder og bestemmer seg for å skrive en historie fra virkeligheten, snarere enn å benytte stoffet til å dikte opp en veldreid roman.

Men boken halter. En ting er å fortelle den miserable Sanchez Mazas' historie, men hvem var soldaten som sparte livet hans? Etter nitid leting finner forfatteren en pensjonist på et gamlehjem i Frankrike. Dette er en veteran som kjempet ikke bare for Spania som ung kommunist, men også for frigjøringen av Frankrike i den 2. verdenskrig og som selv har arr over store deler av kroppen etter møtet med en mine. På spørsmål om den 60 år gamle historien, svarer gamlingen:

- Det de leter etter, er altså en helt. Og denne helten er meg, ikke sant? Jeg må bare le! Men var vi ikke enige om at De var pasifist? Jeg skal fortelle dem en ting: I fredstid finnes det ikke helter, bortsett kanskje fra denne lille inderen som nærmest gikk rundt i blanke messingen... Og ikke engang han var en helt, eller han ble det først da de drepte ham. Heltene er først helter når de dør eller blir drept. Og de sanne heltene fødes i krigen og dør i krigen. Det finnes ingen levende helter, unge mann. Alle er døde. Døde, døde, døde." (s.211)

Grundig om helter og hukommelse

"Stridsmenn fra Salamis" (navnet Salamis stammer fra stedet der den persiske flåten led nederlag mot de langt færre grekerne omlag 500 år før Kristus) er en bok som stiller spørsmål om hva som er sant og hva som er løgn. Den borer i virkeligheten med uoppslitelig grundighet og lar oss sitte igjen med tanker om hva heltemot er, hva ettermæle og hva hukommelse er. At denne boken har hentet hjem priser i fleng, er ikke overaskende. Christian Rugstads stringente oversettelse anbefales.