Hopp til innhold

Morsomt og litt beklemmende fra Erlend Loe

Erlend Loe forbindes gjerne med spretten ironi og naivistiske innfallsvinkler til store tema som mannens hjelpeløshet. Med den nye romanen ”Stille dager i Mixing Part” har Loe skrevet Kurt for voksne.

Erlend Loe

Erlend Loe

Foto: Ramsdal, Roald / SCANPIX

Stille dager i Mixing Part

'Stille dager i Mixing Part er utgitt på Cappelen Damm forlag.

Foto: Cappelen Damm

Mange av oss blir i blant vár det fullstendig absurde ved de livene vi lever. Og det har vi nok godt av – både for egen og omgivelsenes del.

Skulle vi ikke være så gode med selvironi og meningsløshetens iboende humor, så har vi folk og forfattere som Erlend Loe til å rettlede oss.

Morsom

Det blir ikke alltid veldig stor litteratur av det, i blant er den ganske liten og går med lette steg gjennom leserens hode, men det er nesten alltid morsomt – i den forstand at vi ler. Også når det egentlig er ganske tragisk det hele – og da er Loe best.


Familieferie

"Stille dager i Mixing Part"er historien om familien Telemann – fem mennesker på ferietur til Garmisch Partenkirchen. Bayern, Tyskland. De tre barna spiller for det meste kulissenes rolle. Aller mest handler det om Bror Telemann og hans forhold til kona Nina - begge tidlig i 40-årene.

Han dramaturg ved Nationaltheateret med en livsambisjon å skrive Det endelige teaterstykket, det som en gang for alle skal vise teaterskapet hvor det skal stå. Det går tregt med stykket.

Hun – Nina – er norsklærer i videregående skole og er riktig glad i Tyskland og det tyske. Han kan styre seg – og vel så det. Samtidig finnes en kvinne til i Bror Telemanns liv; TV-kokken Nigella Lawson. Avstandsforelskelse eller ei – uproblematisk er det ikke.


Ren dialog

Erlend Loes tekst består i stor grad av dialoger, først og fremst mellom de to ektefolkene, ribbet for alle kommentarer. Innimellom bindes det hele sammen med observasjonsrik fortelling, men det er i disse ribbede dialogene at absurditetene bobler opp uten hemninger. Som når Nina begynner å bli riktig trett av Telemanns sarkasmer på tyskernes bekostning:

”De er jo egentlig voldsomt flinke.
Hvem?
Tyskerne.
Ja.
Når man tenker på det.
Mmm.
Alt de har fått til.
Jada.
Musikk og litteratur og maskiner og apparater og slott og det ene med det andre. Til og med teater. Det er nesten ikke måte på.
Nei.
Bare så synd at …
Telemann, vær så snill.
Synes du ikke jeg skal snakke om dette?
Nei.
Synes du jeg skal være stille?
Ja.”

Kurt for voksne

Jeg har lenge vært tilbøyelig til å mene at Erlend Loes bøker om den eiegode, men ikke alltid veloverveide truckføreren Kurt er blant hans aller beste. På mange måter tror jeg det er riktig å si at ”Stille dager i Mixing Part” er Kurt for voksne – en en slags seniorversjon av den glimrende og litt mørke ”Kurt blir grusom”. Med andre ord; fort lest, riktig morsomt, litt beklemmende og med en tilfredsstillende slutt.

Loe besatt av sær kjærlighet

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober