NRK Meny
Normal

Morsomt og litt beklemmende fra Erlend Loe

Erlend Loe forbindes gjerne med spretten ironi og naivistiske innfallsvinkler til store tema som mannens hjelpeløshet. Med den nye romanen ”Stille dager i Mixing Part” har Loe skrevet Kurt for voksne.

Erlend Loe

Erlend Loe

Foto: Ramsdal, Roald / SCANPIX

Stille dager i Mixing Part

'Stille dager i Mixing Part er utgitt på Cappelen Damm forlag.

Foto: Cappelen Damm

Mange av oss blir i blant vár det fullstendig absurde ved de livene vi lever. Og det har vi nok godt av – både for egen og omgivelsenes del.

Skulle vi ikke være så gode med selvironi og meningsløshetens iboende humor, så har vi folk og forfattere som Erlend Loe til å rettlede oss.

Morsom

Det blir ikke alltid veldig stor litteratur av det, i blant er den ganske liten og går med lette steg gjennom leserens hode, men det er nesten alltid morsomt – i den forstand at vi ler. Også når det egentlig er ganske tragisk det hele – og da er Loe best.


Familieferie

"Stille dager i Mixing Part"er historien om familien Telemann – fem mennesker på ferietur til Garmisch Partenkirchen. Bayern, Tyskland. De tre barna spiller for det meste kulissenes rolle. Aller mest handler det om Bror Telemann og hans forhold til kona Nina - begge tidlig i 40-årene.

Han dramaturg ved Nationaltheateret med en livsambisjon å skrive Det endelige teaterstykket, det som en gang for alle skal vise teaterskapet hvor det skal stå. Det går tregt med stykket.

Hun – Nina – er norsklærer i videregående skole og er riktig glad i Tyskland og det tyske. Han kan styre seg – og vel så det. Samtidig finnes en kvinne til i Bror Telemanns liv; TV-kokken Nigella Lawson. Avstandsforelskelse eller ei – uproblematisk er det ikke.


Ren dialog

Erlend Loes tekst består i stor grad av dialoger, først og fremst mellom de to ektefolkene, ribbet for alle kommentarer. Innimellom bindes det hele sammen med observasjonsrik fortelling, men det er i disse ribbede dialogene at absurditetene bobler opp uten hemninger. Som når Nina begynner å bli riktig trett av Telemanns sarkasmer på tyskernes bekostning:

”De er jo egentlig voldsomt flinke.
Hvem?
Tyskerne.
Ja.
Når man tenker på det.
Mmm.
Alt de har fått til.
Jada.
Musikk og litteratur og maskiner og apparater og slott og det ene med det andre. Til og med teater. Det er nesten ikke måte på.
Nei.
Bare så synd at …
Telemann, vær så snill.
Synes du ikke jeg skal snakke om dette?
Nei.
Synes du jeg skal være stille?
Ja.”

Kurt for voksne

Jeg har lenge vært tilbøyelig til å mene at Erlend Loes bøker om den eiegode, men ikke alltid veloverveide truckføreren Kurt er blant hans aller beste. På mange måter tror jeg det er riktig å si at ”Stille dager i Mixing Part” er Kurt for voksne – en en slags seniorversjon av den glimrende og litt mørke ”Kurt blir grusom”. Med andre ord; fort lest, riktig morsomt, litt beklemmende og med en tilfredsstillende slutt.

Loe besatt av sær kjærlighet

Anmeldelser