Anmeldelse

Sprekkferdig fantasy

Roshani Chokshis fantasybok er spekket med smaksopplevelser. For min gane blir det i meste laget.

Forfatterportrett Roshani Chokshi

Heseblesende og fullstappet. Roshani Chokshis fantasyroman for barn er ambisiøs, men det blir for mye av det gode, mener vår anmelder.

Foto: Vigmostad Bjørke

Rick Riordan, som mange vil kalle kongen av mytologisk fantasy for barn, skriver i forordet til boken:

Aru Shah vil snart få hodet ditt til å eksplodere.

Langt på vei deler jeg hans begeistring. Det er rett og slett et eventyr å få bli kjent med den hinduistiske gudeverden. 27 år gamle Roshani Choksi er amerikaner med familie fra India og Filippinene. Hun har brukt gude-eposet Mahabharata i fortellingen om 12 år gamle Aru Shah som blir virvlet inn i en kamp mot guder og demoner for å redde verden.

Godt håndverk

Hun oppviser godt håndverk. Barn på oppdrag i en magisk verden er en klassisk fantasy-ramme. Det kunne blitt forterpet eller forutsigbart. Det blir det ikke.

Aru vokser opp i Museet for gammel indisk kunst og kultur, der moren hennes arbeider. En av museumsgjenstandene er en forbudt lampe. Er den magisk? Javisst. Aru, som vil vise seg for de overlegne klassekameratene, tenner lampen og Vips! står tiden stille. Både vennene og moren fryser fast, mens Aru kastes inn i et parallelt univers. Der møter hun en jente på samme alder. De er begge pandavaer, får de vite, utpekt til å løse store oppgaver for å redde verden mot ødeleggelse. Utfordringene er nærmest uoverkommelige. Hvordan komme seg gjennom Dødsriket uten å miste livet? Hvordan krysse Glemselens Bro uten å miste minnene? Mot og kløkt blir nødvendig i kampen som står foran dem.

Jentene møter guder som hjelper og demoner som motarbeider dem. Ingen himmelske vesener kan tro at det er to barn, og av alle ting to jenter, som er de utvalgte.

Jeg liker godt at jentene beviser, også for seg selv, at de nettopp er de utvalgte. Heltinner er vel minst like bra som helter?

Kompleks fortelling

Jentene skildres med både styrker og svakheter. Som Harry Potter har dessuten Aru en helt spesiell forbindelse med hovedfienden. Er hun selv god, eller er hun ond? Er det mulig å være begge deler på en gang? Tvetydigheten vitner om en fantasybok av den mer komplekse sorten.

Ja, det er lett å finne kvaliteter ved «Aru Shah og Dommedagsdansen». Men: All dramatikken til tross blir det aldri virkelig skummelt. Roshani Chokshi gir seg ikke tid til å bygge opp stemningen, skritt for skritt, men virvler videre fra det ene actionfylte høydepunktet til det neste. Selv i en magisk verden trengs begrensninger, skal en kamp bli reell. Også det overnaturlige må kunne bindes, av regler, formler, våpen eller vågemot. Chokshi lar magiske krefter poppe opp nærmest umotivert. Det svekker historien.

Jeg mener det dessuten er altfor mange skikkelser å forholde seg til. At de indiske gudenavnene i utgangspunktet er ukjente for norske lesere, gjør ikke fortellingen enklere. En tolv siders ordliste med innføring i hinduistisk mytologi bakerst i boken er en hjelp. Likevel: Romanen hadde stått seg på en nennsom redigering av folk og fantasi.

Passer for deg som:

  • er mellom 9 og 12 år
  • liker eventyr
  • er interessert i mytologi