Nils Gullak Horvei er en av disse "hemmelige" forfatterne som til tross for gode anmeldelser, ikke har et stort publikum. Romanen "Sølvpilene" er Horveis femte utgivelse siden debuten i 1990, og denne gang har han sydd en del selvbiografiske elementer inn i historien. Resultatet er morsomt, gripende og originalt.
Noen ganger kommer du over bøker som gir deg følelsen av å ha gått glipp av noe. Sånn var det også med "Sølvpilene", Nils Gullak Horveis femte roman siden debuten i 1990. Hvorfor har ingen fortalt meg om denne Horvei? Er de andre bøkene hans like bra som "Sølvpilene"?
Far og sønn
På det ytre planet handler denne boka om den vellykkede stoldesigneren Sigmund som helt uventet mister kona og blir alene igjen med sine to tenåringssønner. Midt i sorgen får den dannede feinschmeckeren beskjed om at han selv har en svulst på hjernen og kanskje fire år igjen å leve. Eller som han sier, i en tilbakelent og resignert tone som minner om Nils-Fredrik Nielsens tristesser:
”Jeg får vite at jeg kanskje har tre år igjen å leve. Muligens fire. Jeg kan kanskje få med meg et fotball-VM til.”
Det er altså tid for handling. Sigmund kjøper en 1969-modell Excalibur, pusser den opp og tar med seg sin gamle og syke far, med fortid fra Buchenwald, og kjører sørover til den tyske konsentrasjonsleiren og til formel-1 banen Nürburgring. Utstyrt med videokamera vil Sigmund til bunns i farens historie, og han vil konkurrere med den flotte bilen på den legendariske banen.
Å finne seg selv
"Sølvpilene" er en mildt sagt original historie om en lettere materialistisk mann som med døden i hælene ønsker å bli kjent med sin far, sine sønner og å realisere seg selv. Dypest sett handler boka kanskje nettopp om hvor vanskelig det er å bli ordentlig kjent med både seg selv og sine nærmeste.
Horveis språk er enkelt og effektivt, med spenst, fart og særlig innledningsvis en herlig, fandenivoldsk humor. Mot slutten går det litt fort i svingene, et par trykkfeil irriterer, dialogene blir litt lange og Horvei i overkant fantasifull, men "Sølvpilene" er en roman som herved anbefales på det sterkeste.
