Småforlag ruster opp papirboken

Norske småforlag skiller seg ut med fine papirutgivelser og en sterk litterær profil. De lar seg også inspirere av musikkbransjen.

Erik Falk

Erik Falk har gitt ut tegneserier siden 1997, men har fortsatt forlagsjobben som deltidsgeskjeft.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

– Siden vi ikke har de samme kostnadene som de store forlagene har, kan vi være to hakk mer kompromissløse. Vi kan ta større sjanser, rekker Erik Falk å si til NRK.no før han må skynde seg på jobb.

Til vanlig jobber han som aktuar i forsikring, men de siste femten årene har Falk drevet forlag på si. Det er langt fra uvanlig.

Drives av ildsjeler

Noen få, store forlag eier bokhandlere, bokklubber, distribusjonssentraler, bokdatabaser og mindre forlag. Slik er situasjonen i den norske bokbransjen i dag.

Erik Falk

Erik Falk er en av ildsjelene bak Jippi Comics.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

Likevel dukker nye forlag stadig opp. Noen vil bare utgi én bok, mens andre har et oppriktig ønske om å etablere seg. Felles for mange små forlag er at de drives på deltid, og gjerne av ildsjeler som brenner for en spesiell type litteratur .

– Vi er absolutt i denne kategorien. Vi brenner for tegneserien som historiefortellende medium, og har hele veien tenkt at det er mye som er ugjort innenfor dette segmentet – ikke bare i Norge, men også internasjonalt, forteller Falk, som driver tegneserieforlaget Jippi Comics sammen med Per Jørgen Olsen.

Jippi Comics har omtrent ti utgivelser i året. Forlaget har etter hvert blitt kjent for å satse på nye stemmer fra det norske tegneseriemiljøet, som prisbelønte Lene Ask og Sigbjørn Lilleeng.

– Da vi startet, ble vi nok litt overrasket over hvor lett det var å starte forlag. Men i begynnelsen ga vi mest ut hefter som vi solgte på gata, og vi stablet kasser i kjelleren istedenfor å bruke lager. Nå har vi gitt ut 150 utgivelser, og med stort fokus på bokutgivelser de siste årene. Da begynner vi å føle at vi virkelig driver et ordentlig forlag.

Terskelen for å gi ut bøker i Norge har tradisjonelt sett vært lav, og Falk tror at det har blitt enda lavere de siste årene.

– Det har blitt lettere og billigere å trykke ting. Mange bruker dessuten «Print on demand»-tjenester, som gjør det mulig å bestille bøker i små opplag for en overkommelig pris. Man kan også bruke nett og sosiale medier til markedsføring.

– Det er sannsynligvis lettere enn noen gang å starte et lite forlag.

– Lett å skille seg ut

To som har fått muligheten til å drive forlag på heltid, er Bendik Wold og Nils-Øivind Haagensen.

Sammen startet de Flamme, som i løpet av få år gikk fra å omfatte en liten fanzine ved navn Flamme på! til å bli et datterselskap av Cappelen Damm med 12-14 bokutgivelser i året, i tillegg til boksingler og en egen serie for konseptuell litteratur.

Bendik Wold

Bendik Wold startet forlaget Flamme sammen med Nils-Øivind Haagensen.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

– Tanken var at vi skulle være et subjektivt forlag, hvor vår smak og våre preferanser var styrende for profilen. Det er fortsatt forlagets hustavle: at vi selv er idealkunden for våre bøker, forteller Wold.

Forlaget har blant annet blitt kjent for å eksperimentere med formater og konvensjoner, og for å introdusere nye forfattere (cirka halvparten av Flammes ordinære utgivelser de siste fem årene har kommet fra debutanter, ifølge redaktøren).

Wold synes det er lett for småforlag å skille seg ut.

– Den norske forlagsbransjen er ganske satt. Selv mindre forlag som Kolon, Oktober og Tiden, jobber nokså likt som de store forlagene. De er alle breddeforlag med samme form for henvendelse og redaktører som kommer fra de samme miljøene. Det er forbløffende lett å gjøre noe som er litt annerledes.

Hans eget forlag kunne ha lagt seg på en langt mer ukonvensjonell linje, understreker han.

– De tingene vi gjør er bare noen små grep. Man kunne se for seg enda mer lekne og radikale måter å drive forlag på. Mange i bransjen ender likevel opp med å gravitere mot midten. Det merker vi også: etter hvert som vi får flere forfattere og titler, blir det vanskelig å ha tid og ressurser til alt det som er utenom det vanlige. Veldig mye energi går til å holde bokproduksjonen gående.

Flamme forlag

– Vårt forlag er veldig basert på vår egen smak og våre interesser, sier Bendik Wold. Bildet er tatt i forlagets lokaler i Oslo.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

Wold mener at det å være et lite forlag har sine fordeler.

– Som lite forlag kan man lettere rendyrke en profil og bygge seg opp en lojal leserkrets som har et forhold til forlaget og ikke bare til enkeltforfattere.

Tegneserieforlag brer seg

Cis-Doris Andreassen

Cis-Doris Andreassen gikk over til No Comprendo Press etter 17 år i det mellomstore forlaget Oktober.

Foto: No Comprendo Press

Selv forlag som har klart å etablere seg i bransjen ved hjelp av en spiss profil, kan velge å gå bredere ut.

Det er nettopp det det 20 år gamle forlaget No Comprendo Press har begynt å gjøre.

– Forlagets profil har vært tegneserier av høy kvalitet både for barn og voksne, innenfor det man kan kalle en litterær og kunstnerisk gren innen tegneserier. Ved siden av det, har vi utgitt illustrerte barnebøker i nært slektskap med tegneseriene, med samme kvalitetskrav, sier tidligere Oktober-redaktør Cis-Doris Andreassen.

I fjor høst gikk hun over til No Comprendo Press, og forlaget bestemte seg for en forsiktig utvidelse med utgivelser innen kategoriene skjønnlitteratur og sakprosa.

– Kvalitet handler jo om personlig smak. Det kan være mye vi sier nei til som i og for seg fortjener utgivelse, men som vi ikke synes passer inn i vår profil, forklarer hun.

No Comprendo Press er et helt uavhengig forlag med to fulltidsansatte.

Gunnar Wærness' Tungen og Tåren

Skjønnlitterære bøker fra No Comprendo Press gis ut på imprinten N.C.P., for å skille disse fra tegneserieutgivelsene.

Foto: No Comprendo Press

– På samme måte som i musikkbransjen så ser man mer og mer at det overalt dukker opp små utgivere med sterk identitet. Den personlige smaken som viser seg i vårt forlags linje, eller identitet, er den samme enten det gjelder tegninger, kunst, eller tekstbaserte bøker. Vi legger mye arbeid og prestisje ned i våre utgivelser, skal vi utgi noe så må vi brenne for det.

Flamme forlag har også sett til musikkbransjen for inspirasjon.

– Mange plateselskaper har en tydelig estetisk profil, som gjør det mulig for det platekjøpende publikum å orientere seg etter label. Mange platebutikker sorterer platene nettopp etter label, ikke etter artistnavn eller sjanger. I en bokhandel er noe tilsvarende nærmest utenkelig, og det skyldes ganske enkelt at nesten alle forlag, også små og mellomstore forlag, er breddeforlag, uten en gjenkjennelig profil.

Da han og Haagensen opprettet Flamme, skjelte de vel så mye til små plateselskap som til småforlag.

– Ideen om katalognummerering (Flamme gir et nummer til alt de produserer, journ.anm.) har vi for eksempel stjålet fra Manchester-labelen Factory.

Sverger fortsatt til papirboken

Felles for de tre småforlagene NRK.no snakket med, er en begeistring for papirboken.

– Vi har et designbyrå, Yokoland, som lager alle våre bokomslag. Det er et forsøk på å skape en helhet i katalogen, men det handler også om å ruste opp papirboka som produkt. Det er vår måte å møte digitaliseringsrevolusjonen på: å ta et skritt tilbake og lage ordentlige bokobjekter som blir verdsatt som gjenstander, sier Wold.

No Comprendo Press legger også stor vekt på utforming, papirvalg og alt det som hører produksjonen til.

– Vi har vårt eget fastprissystem med nøkterne priser i forhold til hva disse bøkene faktisk koster å lage. Vi har ikke noe sans for den sesongkarusellen som bokbransjen er preget av nå, siden vi mener at førsteutgavene av bøkene bør vare i mange år, uansett sjanger, sier Cis-Doris Andreassen.

Bøker fra små forlag

Et utvalg av nye utgivelser fra Jippi, No Comprendo Press og Flamme forlag.

Erik Falk i Jippi gir heller ikke slipp på papirboken enda.

– Vi vil produsere bøker og hefter som ser fine ut og som er gode å holde i. Det er den typen verdier vi prøver å forvalte. Vi ser at det er en fremtid for tegneserier digitalt, men vi har foreløpig ikke tatt noen aktive steg i den retningen.