Slutt for stille biblioteker

HVORDAN VIL DU HA DET PÅ BIBLIOTEKET? STEM NEDERST!

Stillhet er ikke lenger det viktigste på biblioteket, mener Mariann Schjeide. Hun er leder for Bibliotekforeningen, og synes det er helt på sin plass at utviklingen går fra stilhet og lesesaler, til en møteplass. Den nye bibliotekaren er utadvendt og byr på seg selv, mener hun.

– Folk som vil ha det helt stille på biblioteket, har tiden sprunget fra, sier Mariann Schjeide.

Bibliotekene skal fra nyttår skal drive aktiv informasjonsformidling, og være en uavhengig arena for offentlig debatt.

Schjeide mener at i et klassedelt samfunn er det viktig at alle blir integrerte, og hun trekker fram at personer som ikke har internett trenger et sted der de kan bestille billige flybilletter, ordne med nettbank og fastlege.

– Hvis vi fortsatt skulle være et stille sted, hadde vi sviktet samfunnsoppdraget vårt, sier hun.

Handler ikke bare om å låne en bok

Sjefen for Deichmanske, Kristin Danielsen, mener biblioteket er til for folk, og lyden følger dermed med. Hun ser heller ikke det store problemet med å kombinere biblioteket som en møteplass for samtale og debatt.

– Hvis det bare er snakk om å få tak i boken, kan man jo bare sitte hjemme og bestille bøker på nett, sier Danielsen.

Dessuten har data-alderen inntatt oss for lenge siden, og mye er forandret allerede, påpeker hun.

– På mange måter er vi allerede post-digitale. Debatt betyr jo egentlig bare utveksling av ord og mening, og det har alltid funnet sted i bibliotekene, sier Danielsen.

• Les også: «Stopp islamiseringen av Norge» får ikke bruke bibliotek

Savner god gammel stillhet

Kristian Klausen, forfatter av boken «Mitt liv var et hett bibliotek» er av den gamle skolen.

– Da jeg var ung og vokste opp var det slik at man automatisk senket stemmen når man kom inn i biblioteket, men slik er det ikke lenger. Det har blitt bibliotek i utvidet forstand.

Han synes det er dumt at det har blitt forandret på biblioteket, og er lite begeistret for at den digitale revolusjonen.

– Jeg likte at det var høytidelig stemning der, at der var rom for konsentrasjon og en følelse av gammaldags dannelse når man kom inn der, sier Kristian Klausen.

• Ytring: Fremtidens bibliotek
• Les også: Biblioteket vil få innvandrerne til å stemme

– Fint å kunne snakke

Forfatter Ole Robert Sunde, som har skrevet boken «Jeg er et vilt begrep», med blant annet essayet «På biblioteket», synes derimot det er greit å lage lyd og snakke sammen inne på biblioteket.

–Jeg synes det er bra. Jeg har alltid blitt irritert over at man ikke kunne snakke der inne.

Det at barn skal kunne vise entusiasme over bøker og at grupper skal kunne diskutere saker de leser om i avisen, har han sansen for. Sunde mener man bør kombinere at biblioteket er et sted å lese og samtidig la det fungere som et litteraturhus.

– Litteraturhuset i Oslo må ha gjort noe veldig riktig når det kommer så mange og ser på for eksempel meg i samtale med en annen sær forfatter, sier han.