Hopp til innhold

Slutt for stille biblioteker

Før sa vi hysj på biblioteket. Nå har det snudd og bibliotekene er i ferd med å bli en sosial debattarena. Bibliotekforeningen mener det må være slik i fremtiden, men noen savner stillheten allerede.

Hamar bibliotek 5

Biblioteket skal i fremtiden være både en sosial møteplass og et sted å sjekken nettbanken. Her fra Hamar Bibliotek, et av landets mange moderniserte biblioteker.

Foto: Photographer:Th.Kleivdal / NRK

HVORDAN VIL DU HA DET PÅ BIBLIOTEKET? STEM NEDERST!

Stillhet er ikke lenger det viktigste på biblioteket, mener Mariann Schjeide. Hun er leder for Bibliotekforeningen, og synes det er helt på sin plass at utviklingen går fra stilhet og lesesaler, til en møteplass. Den nye bibliotekaren er utadvendt og byr på seg selv, mener hun.

– Folk som vil ha det helt stille på biblioteket, har tiden sprunget fra, sier Mariann Schjeide.

Bibliotekene skal fra nyttår skal drive aktiv informasjonsformidling, og være en uavhengig arena for offentlig debatt.

Schjeide mener at i et klassedelt samfunn er det viktig at alle blir integrerte, og hun trekker fram at personer som ikke har internett trenger et sted der de kan bestille billige flybilletter, ordne med nettbank og fastlege.

– Hvis vi fortsatt skulle være et stille sted, hadde vi sviktet samfunnsoppdraget vårt, sier hun.

Deichmanske bibliotek i Oslo

I det nye biblioteket til Deichmanske, som åpner i Bjørvika 2018, blir det flere etasjer med forskjellige soner, noen som er helt stille.

Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix

Handler ikke bare om å låne en bok

Sjefen for Deichmanske, Kristin Danielsen, mener biblioteket er til for folk, og lyden følger dermed med. Hun ser heller ikke det store problemet med å kombinere biblioteket som en møteplass for samtale og debatt.

– Hvis det bare er snakk om å få tak i boken, kan man jo bare sitte hjemme og bestille bøker på nett, sier Danielsen.

Dessuten har data-alderen inntatt oss for lenge siden, og mye er forandret allerede, påpeker hun.

– På mange måter er vi allerede post-digitale. Debatt betyr jo egentlig bare utveksling av ord og mening, og det har alltid funnet sted i bibliotekene, sier Danielsen.

Savner god gammel stillhet

Kristian Klausen, forfatter av boken «Mitt liv var et hett bibliotek» er av den gamle skolen.

Kristian Klausen

Kristian Klausen savner stillheten på bibliotekene. – Bibliotekarene ser ut til å måtte bruke masse krefter på å hysje på unge som spiller dataspill, for det forplanter seg til resten av biblioteket.

– Da jeg var ung og vokste opp var det slik at man automatisk senket stemmen når man kom inn i biblioteket, men slik er det ikke lenger. Det har blitt bibliotek i utvidet forstand.

Han synes det er dumt at det har blitt forandret på biblioteket, og er lite begeistret for at den digitale revolusjonen.

– Jeg likte at det var høytidelig stemning der, at der var rom for konsentrasjon og en følelse av gammaldags dannelse når man kom inn der, sier Kristian Klausen.

– Fint å kunne snakke

Forfatter Ole Robert Sunde, som har skrevet boken «Jeg er et vilt begrep», med blant annet essayet «På biblioteket», synes derimot det er greit å lage lyd og snakke sammen inne på biblioteket.

Ole Robert Sunde

Forfatter Ole Robert Sunde har aldri studert og brukt biblioteket til å lese. – Jeg pleier å ta med meg bøkene hjem derfra.

Foto: Bokprogrammet / NRK

–Jeg synes det er bra. Jeg har alltid blitt irritert over at man ikke kunne snakke der inne.

Det at barn skal kunne vise entusiasme over bøker og at grupper skal kunne diskutere saker de leser om i avisen, har han sansen for. Sunde mener man bør kombinere at biblioteket er et sted å lese og samtidig la det fungere som et litteraturhus.

– Litteraturhuset i Oslo må ha gjort noe veldig riktig når det kommer så mange og ser på for eksempel meg i samtale med en annen sær forfatter, sier han.

Laster innhold, vennligst vent..

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober