NRK Meny
Normal

Seks bøker om fremtidens dystopi

Hvordan ser Norge ut to tusen år frem i tid? Leter vi etter svaret i årets fremtidsromaner er utsiktene apokalyptiske og dystopiske. Under finner du noen av litteraturens mest velskrevne fremtidsprofetier akkurat nå.

Jobkill, Apokalypse

VERDEN PÅ RANDEN: – Det er ingenting i veien for at menneskene ordner opp i klimaforandring, utrydder sykdom og ellers lever lykkelige i alle sine dager. Men et slikt scenario er ikke sannsynlig, sier forfatter Ørjan N. Karlsson.

Foto: © Hariton Pushwagner

Marta Norheim

Marta Norheim har lest seg opp på noen av årets fremtidsromaner. Hun ser at en tydelig økopessimisme preger sjangeren.

Foto: Samlaget

– Fremtiden er dyster, sier NRKs litteraturkritiker Marta Norheim.

De siste fem årene har det vokst frem en litterær sjanger som sender mennesker på flukt, utrydder dyrearter, oppløser Europa og utsletter Norge. I årets fremtidsromaner herjer en dystopisk økopessimisme, med en undertekst som skjærer rett inn i dagens klimautfordringer.

– Den teknologioptimismen, som gjennom tidene har preget fremtidslitteraturen, er nå helt ute, den har blitt avløst av økopessimismen. Den pessimistiske fremtidslitteraturen er en sjanger jeg tenker er ganske ny, sier Norheim.

Mørk science fiction

Ørjan Nordhus Karlsson

Ørjan N. Karlsson skriver innenfor sjangeren scifi-noir. Til våren kommer oppfølgeren «Speilets bakside»

Foto: Julia Pike

På listen over dystre fremtidsprofetier finnes Ørjan N. Karlssons «Huset mellom natt og dag», som faller under den såkalte scifi-noir-sjangeren. Han sier på sin side at fremtidsromanen ikke trenger å være preget av en typisk destruktiv noir, men at det ligger noe selvsagt i å skrive seg inn i det universet.

– Det er selvfølgelig ikke noe i veien for å skrive en scifi-historie der menneskeheten ordner opp i klimaforandringene, utrydder sykdom og ellers lever lykkelig alle sine dager.

– Men 2-gradersmålet etter Paris, fremmarsjen av multiresistente bakterier, den eksplosive utviklingen innen kunstig intelligens og stadige oppblomstringer av regionale konflikter gjør jo dessverre ikke et slikt scenario sannsynlig, i alle fall ikke på kort og mellomlang sikt, sier Karlsson

Huset mellom natt og dag Ørjan Nordhus Karlsson

«Huset mellom natt og dag»

Ørjan N. Karlsson skriver om en dyster fremtid, der penger splitter menneskeheten grovt i to. I «Huset mellom natt og dag» er jordkloden delt opp i mindre enklaver, der kun de rikeste og mektigste får bo. De fattige, som rommer brorparten av menneskets befolkning, klamrer seg fast til livet i favelaer, brakkebyer og falleferdige, urbane bykjerner. Midt mellom to verdener flykter noir-helten Marko Eldfell fra en dystopi preget av truende militærmakt, gatekriminalitet og kunstig intelligens, satt tusen år frem i tid.

Enklavene var det siste fristed. En plass hvor man kunne starte på nytt. Slik Amerika en gang hadde vært det for mange av hans nordiske aner. Men som alle drømmer kostet også denne fantasien penger.

fra «Huset mellom natt og dag»

Fem dystopier verdt å besøke

«Før de henter oss» Peter Franziskus Strassegger

Før de henter oss av Peter Franziskus Strassegger

«Før de henter oss»

I et typisk apokalyptisk fremtidsunivers forteller Strassegger om et Europa ved undergangen, der både livet og tilværelsen er nær bristepunktet. Historien drives frem Alma og senile Oskar, som hver dag speider etter biler som kan ta dem vekk fra det livet de lever. Ut ifra et utarmet landskap inviterer Strassegger leseren til meddiktning. «Er det helsevesenet, myndighetene eller døden som skal hente dem?» spør Norheim.

– Et gåtefullt, fraflyttet og gusjebrunt univers, der tiden, jorden, kroppen og hjernen går i oppløsning. En geografisk stillestående roman, som holder deg fast. Strassegger skriver veldig godt, det er en type rå prosa, sier Norheim

Det er så lesaren skvett av normalitetssjokk når det plutseleg fer ein bil forbi på vegen. Bil? Veg?? Her???

Marta Norheim om «Før de henter oss»

«Bienes historie» - Maja Lunde

Bienes historie

«Bienes historie»

I «Bienes historie» beveger Maja Lunde seg vekselsvis mellom tre tidsepoker, henholdsvis fortid, nåtid og fremtid. Historien om en global katastrofe og biedød begynner i 1852 med den engelske biologen og frøhandleren William. Videre forflytter historien seg til birøkter George fra USA, før den hopper hundre år frem i tid, til Kina anno 2098, der Tao arbeider med håndpollinering. Maja Lundes tale er klar: fremtiden er preget av sårbare mennesker og ekstrem matmangel, alt på grunn av den utrydningstruede bien.

– Maja Lunde er nok den mest moraliserende i bunken, og «Bienes historie» er nok tydeligere enn de andre på at nå må vi passe på. I andre fremtidsromaner må vi legge til den faktoren selv, sier Norheim og sammenligner spesielt med «Før de henter oss» og «Ekspeditøren».

«Det som en gang var jord» Simon Stranger

Det som en gang var jord - Simon Stranger

«Det som en gang var jord»

Simon Stranger skriver fra en dystopisk verden ikke langt fra vår egen, men der verken tid eller sted setter føringer for fortellingen. Bokstavelig talt skriver han tidløst om Mikael og hans families flukt fra hjembyen som er okkupert. Med en tydelig klangbunn i vår egen virkelighets flyktningkrise og Midtøsten-konflikt, handler boken «om lengselen etter det tapte og å holde på det levende, selv i det mørkeste mørke».

– Romanen sprang ut fra et besøk på Vestbredden, så lesere som kjenner situasjonen i Israel/Palestina vil gjenkjenne flere hendelser, som selvmordsbombere og bombingen av Gaza, sier Stranger

Den siste bombingen der nede kom ubehagelig nok rett etter jeg hadde skrevet ut scenen hvor hovedpersonen løper inn i den bombede byen for å finne sønnen sin. Også inndelingen i vakre og stygge kvinner ved en av kontrollpostene er hentet fra en palestinsk forfatter som fortalte denne historien da vi møttes i Ramallah.

Simon Stranger

«Slekters gang» Jan Kjærstad

Slekters gang av Jan Kjærstad

«Slekters gang»

Hele to tusen år frem i tid skriver Jan Kjærstad om Norge som et glemt minne. Europa har gått i oppløsning og Norge beskrives kun som en merkelig nasjon som ikke finnes lenger. Sett med øynene til tre kvinner fra Den kinesiske føderasjon granskes den norske mentaliteten, slik den var på 1900-tallet og fremover i tiden. Gjennom seks generasjoners liv i Villa Bohre på Lysaker i Oslo, følger leseren Agnes, Rita, Maud, Bjørg, Laila og Ingri. Handlingen spenner fra fortid og inn i fremtiden, men handler like mye om relasjoner, om hvordan menneskeskjebner flettes sammen, både innenfor og utenfor slekters gang.

– Både Jan Kjærstad og Maja Lunde legger fremtiden til Kina. Her er det post-apokalypse på Europas vegne: den europeiske kulturen er utradert, sier Norheim

– I det store tidsperspektivet er kanskje vår sivilisasjon i ferd med å bryte sammen, og fremtiden ligger i Kina. Det er nok ideen bak fremtidsperspektivet, sier Norheim

«Ekspeditøren» Aksel Selmer

Ekspeditøren av Aksel Selmer

«Ekspeditøren»

I en post-apokalyptisk verden driver et foreldreløst og ungt søskenpar farens kolonialforretning. En dag kommer ordføreren på besøk. Han kan fortelle at vannet er i ferd med å skylle kirkegårdens lik på elva, og at søsknene gjør lurt i å begrave deres avdøde far i hagen. Ut ifra det vaskeseddelen beskriver som en medrivende og engasjerende historie, tegner Selmer et univers der menneskene er overlatt til eksistensminimum. Her kan ingen stole på andre enn seg selv.

– Ekspeditøren er grotesk humoristisk. Med et tragisk bakteppe blir den morsom i sin absurditet, sier Norheim

Norheim mener det er spesielt morsomt å lese Strassegger og Selmer opp mot hverandre.

– Begge skriver fra en verden hvor det regner fryktelig mye. Menneskene som lever der er de som ikke kom seg av gårde, og som nå lever i et fraflyttet samfunn der sentrale samfunnsfunksjoner er opphørt, fordi det ikke lenger finnes folk. Der prøver de å leve sine liv, sier Norheim