NRK Meny
Normal

Satset jobben for vin-bok til folk flest

Ingvild Tennfjord er både overrasket og glad over å være nominert til Brageprisen med vin-boken «Skål». I år får faktabøkene hovedfokus.

Ingvild Tennfjord

Ingvild Tennfjord er en av de nominerte til Brageprisen. Åpen klasse varierer fra år til år, men består denne gangen av faktabøker.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

Juryen mener Tennfjords bok gjør det motsatte av det mange vin-eksperter legger vekt på. Den mener «Skål» er både en velskrevet og humoristisk fortelling om den bratte læringskurven som forfatteren selv opplever på sin reise inn i vinens verden.

Sa opp jobben for å skrive

Skål. Få nese for vin uten å få nesa i sky

«Skål. Få nese for vin uten å få nesa i sky»

Foto: Kagge forlag

Ingvild Tennfjord tar vin på ramme alvor. Hun sa opp jobben, og satset alt på å skrive en bok om det hun var mest interessert. Blant de fire nominerte til Brageprisen , finner vi boken hennes.

– Jeg kunne like mye om vin som de aller fleste i Norge kan, altså bare bitte litt. Jeg var en av dem som stod foran hyllene på polet og følte at det var overveldende mange produkter som jeg ikke klarte å finne frem i.

– Det er utrolig morsomt å være nominert, spesielt siden jeg har følt at vin-verdenen har vært et ganske lukket miljø som det er vanskelig å få innpass i, forteller Ingvild Tennfjord.

Nå som førsteopplaget av vinboken «Skål» er utsolgt, den er Bragepris-nominert, og forfatteren attpåtil har fått jobb som vin-anmelder i fem regionaviser, føles det som en seier for henne.

Fire vidt forskjellige bøker

Høyblokken. En bygningsbiografi

«Høyblokken. En bygningsbiografi »

Foto: Forlaget Press

Brageprisen har hvert år en åpen klasse, som skifter fra år til år. I fjor gikk prisen til Linn T. Sunne, for ungdomsboken «Lille ekorn». Boken handler om en 14 år gammel jentes møte med en overgriper. Tegneserier, billedbøker, biografier og poesi har obså vunnet åpen klasse tidligere.

I år består åpen klasse utelukkende av faktabøker for voksne. Tennfjords vin-bok kjemper sammen med tre andre høyst ulike bøker.

Både høyblokken i regjeringskvartalet, en bok om norske ords opprinnelse, samt en faktabok proppfull av bilder av tatoverte sjømenn, er alle nominert til Norges mest høythengende litteraturpris.

Skrev biografi om kjent bygning

Forfatteren av «Høyblokken», Hugo Lauritz Jenssen, er veldig overrasket over å bli nominert. I boken forteller han om høyblokken i regjeringskvartalet fra den sto ferdig i 1958 og frem til i dag. Blokken som er tegnet av arkitekten Erling Viksjø, og som rommer kunst av Picasso, fascinerte Jenssen.

Hugo Lauritz Jenssen

Hugo Lauritz Jenssen under nominasjonen for Brageprisen 2013, på Litteraturhuset i Oslo den 29. oktober i høst.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

«Høyblokken» ble til mens han skrev en artikkel om byggverket.

– Mens jeg arbeidet med den, skjønte jeg at her var det stoff til en hel bok. Jeg vil nesten si at boken om høyblokken ba om å bli skrevet, sier Hugo Lauritz Jenssen.

– Ville boken blitt skrevet om det ikke var for 22. juli?

– Nei, det er vel tvilsomt. I hvert fall ikke i den formen som den har fått nå. Det hadde sikkert kommet en bok om den før eller senere, men da 22. juli inntraff var det helt åpenbart for meg at her var det en bok som måtte skrives. Det er kanskje enda viktigere nå, med den uvisse fremtiden som dette bygget har, sier han.

Jenssen fikk seg dessuten noen overraskelser underveis i researchen til boken.

– Jeg fant ut at det fantes en visjon om storhet for dette området, og dette visste jeg ikke noe om på forhånd. Det fantes visjoner om at et storslagent Akropolis skulle kneise over byen på Hammersborghøyden helt fra 1830- og godt inn i 1900-tallet.

I juryens begrunnelse for å nominere boken heter det blant annet dette: Noen byggverk er så symboltunge og sentrale at de fortjener en egen biografi. Høyblokken i Regjeringskvartalet i Oslo er et slikt bygg. En bygningsbiografi samler og kommenterer på innsiktsfullt vis fakta og meninger om Erling Viksjøs regjeringsbygning – kanskje landets mest omstridte bygg – fra 1800-tallet og fram til dagens debatt om byggets skjebne etter terrorangrepet.

Italiener opphengt i norske ord

Norsk etymologisk ordbok

«Norsk etymologisk ordbok»

Foto: Kagge forlag

Yann de Caprona er nominert for «Norsk etymologisk ordbok». Han tok permisjon for å fullføre denne mursteinen av en bok. Den inneholder over 12.000 ord med forklaring på deres opprinnelse.

– Jeg tar det som et tegn på at folk er interessert i språk og at boken har vært savnet veldig lenge. Jeg ønsket å skrive den fordi ord er så spennende. Da forlaget spurte meg om hvorfor jeg ville skrive den, sa jeg at jeg er gravid med den boken. Den må bare ut, sier Yann de Caprona.

Forfatteren har vokst opp i Italia, har både svensk og fransk som morsmål , og har bodd i Oslo siden 1985. I boken forklarer han hva som er opprinnelsen til over 12.00 ord som vi bruker i Norge. Han fletter inn kulturhistoriske fakta og anekdoter rundt enkelt-ord.

Dette er en faktabok vi ikke visste vi ventet på, men som vi nå knapt kan klare oss uten, heter det i juryens begrunnelse for å nominere ordboken.

Sjømanns-tatoveringer utfordrer

Norske sjømannstatoveringer - bilde fra boken

Et av de mange bildene i boken som viser norske sjøfolk med tatoveringer.

Foto: NRK
Norske sjømannstatoveringer

«Norske sjømannstatoveringer »

Foto: Magikon forlag

Boken «Norske sjømannstatoveringer» forteller om tradisjonen rundt tatoveringer. Tusenvis av nordmenn dro til sjøs under gullalderen i norsk sjøfart.

Svært mange kom tilbake med tatoveringer som vitner om reiser overalt i verden. I denne boken forteller flere av disse sjømennene sine egne historier

Juryen begrunner nominasjonen av boken med at den formidler denne delen av norsk kultur med bilder og tekst som sammen formidler en varme og nærhet man sjelden opplever i faktabasert litteratur.

Helheten gjør at et stoff man ikke trodde man var interessert i å tilegne seg, blir en fryd å utforske, sier juryen videre om boken.