NRK Meny
Normal

Nattsvart ungdomsroman til topps

Med romanen «Sammen skal vi holde himmelen» gikk Ellen Fjestad til topps i Schibsteds store konkurranse om å skrive best for barn og ungdom. Det er blitt en bok med et stort engasjement, et engasjement som nok kunne vært kontrollert bedre.

Ellen Fjestad: Sammen skal vi holde himmelen

Ellen Fjestad: Sammen skal vi holde himmelen' Ungdomsroman. Schibsted forlag 2012.

Det er masse energi i Ellen Fjestads romandebut. Et trykk av svart sinne og ungdommelig frustrasjon. Det er det romanfigurene hennes som representerer, altså, selv er Ellen Fjestad født i 1979, og ergo en godt voksen debutant.
Fjestad er utdannet sykepleier og gartner, og hun har gått på forfatterutdanningen i barne- og ungdomslitteratur hos Norsk barnebokinstitutt.

Kjærlighet på liv og død

Ellen Fjestad

Ellen Fjestad vant Schibsteds romankonkurranse om beste barne- og ungdomsbok med 'Sammen skal vi holde himmelen'.

Foto: Schibsted forlag

I "Sammen skal vi holde himmelen" møter vi Luka og Gard - det vil si, de møter hverandre, og det ettertrykkelig:

"Så er det noen der. Midt i veien. Der som det aldri er noen. En spinkel kropp i en svart frakk, med svære øretelefoner på hodet. Ei jente med et ansikt av liljekonvall. Gard kaster seg over styret, hogger bremsene inn, han bremser som ville helvete, får ned farten, men ikke nok. Lyden av bremsene spidder lufta foran han og deler den i to." ( s. 11)

Luka er 17 år og kunststudent, hun bor på hybel, maler dystre, politiske bilder og føler seg utenfor. Gard er 19 og kjører motorsykkel. Ellers spiller han i band. Også han har et stort tomrom i seg, og en lengsel etter noen som kan fylle det.

Vil mye

De to nærmer seg hverandre forsiktig, selv om leseren vel fra første kræsj skjønner at det er nødt til å bli disse to. Ellen Fjestad skriver fint om ensomhet, usikkerhet og kunstnerdrømmer. Men det som åpner med godt utformede portretter av to unge mennesker, blir etter hvert anmassende: Her skal så mye alvor og dramatikk inn at begge hovedpersonene mister troverdighet. Jeg liker godt at Fjestad tenker stort og originalt; historien tar nemlig en brå vending som gjør at leseren gisper.

For meg gjør det ikke så mye om det overraskende valget ungdommene tar blir usannsynlig eller ei (jeg skal ikke røpe handlingen og ødelegge for potensielle lesere...). Et hårreisende valg kan også forsvares, hadde det blitt bedre motivert, rent psykologisk. Men persontegningene faller fra hverandre ettersom fortellingens dramatikk også gjør teksten kjappere og mer overflatisk. Vi får et svært synlig brudd i teksten, som på sin side ironisk nok mister intensitet jo mer "hjerteskjærende" den blir.

Nybegynnerfeil

Forfatteren har snublet i enkelte debutantfeller, som den med å ta med den obligatoriske farmoren, det kloke, gamle mennesket som er den eneste som forstår barnebarnets provoserende protest. Og hvis man først skal være nær, i detaljene, så må detaljene være riktige. Det blir ikke idyll av å beskrive lukter og blomster der de to ungdommene raser på motorsykkel gjennom norske daler i juli, og dynge på med både syrinduft, modne jordbær og kirsebærblomster i en og samme veiv.

Allerede tidlig i boken sier Luka at hun vil lære å se med hjertet. Det skal vise seg å være et utsagn som er langt skumlere enn den litt naive og svulstige tonen replikken kan ha.

"Sammen skal vi holde himmelen" er første bind i det som skal bli en trilogi. Ellen Fjestad har vist at hun har tæl til å bryte grenser. Det er å håpe at hun kan få litt mer hjelp fra forlaget, neste gang, til å turnere idé og form.

Anmeldelser