Hvordan jobber egentlig en røver? Det lurte jeg på som liten, og det lurer jeg på ennå. Det kan ikke være bare-bare å ha så unormal arbeidstid, å skulle ha med noe verdifullt hjem fra jobb hver dag, eller natt, blir det vel...
Røverlivets utfordringer
Så kommer barnebokdebutant Kristoffer Weltzien og viser frem en liten flik av røverlivet. Han forteller hvordan Runde Rolf Røver sliter med å få røvet noe hver natt, og hvordan han hver dag må skuffe sin arbeidssomme, men etterhvert så slitne kjæreste, Vakre Veronika Veiarbeider, som godt kunne tenke seg å jobbe litt mindre, om bare Rolf kunne tjene litt mer.
Det er en søt og humoristisk historie Kristoffer Weltzien serverer. Han jobber som advokat, men har gått på Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning, og det kan nok spores, for om Weltzien byr på en original røverhistorie, så føyer "Runde Rolf Røver" seg inn i en tradisjon med barnebøker som starter med at hovedpersonen har en utfordring han skal løse, og som slutter med at han oppnår sitt ønske til slutt, etter endel omveier, vel å merke, og uten at løsningen nødvendigvis er den samme som hovedpersonen og leserne hadde sett for seg på forhånd.
Vennskap og varme
Styrken i boken er varmen. Vi får sympati for Runde Rolf, han er en likandes kar, som vi så gjerne vil skal lykkes. Rent dramaturgisk kunne nok fortellingen, som er holdt i en svært neddempet stil, vært strammet mer, så både prosjekt og fortellerstemme ville blitt enda tydeligere. For det er ikke det dramatiske røverlivet som er bokens tema. Det er snarere vissheten om at alle kan passe inn i et fellesskap, erkjennelsen av at alle har noe de er flinke til, og følelsen av at kjærlighet og vennskap er det viktigste i livet, når alt kommer til alt.
Nennsomme bilder
Boken er illustrert av Hilde Kramer. Hun er etter min mening en av landets beste barnebok-illustratører (det er forresten mange virkelige gode illustratører for tiden, ikke rart Brage-komitéen valgte billedbøker til Åpen klasse i år), og er en kunstner som behersker mange forskjellige uttrykk. Denne gangen er bildene nesten litt bleke, holdt i en blågrå tone, og det er vel for at helheten skal stå i kontrast til de røde detaljene, som går som - jada, en rød tråd - gjennom bildene frem til det siste, der Vakre Veronika Veiarbeider faktisk får den lille røde kjolen hun har ønsket seg så lenge, og som Rolf først får råd til å gi henne når han får seg en "ordentlig" jobb.
Stilen vil jeg betegne som "styggpen"; Rolf er stor og litt klumsete, og alle de øvrige personene i boken er karikerte med trekk som ikke akkurat forskjønner dem. Dette er illustrasjoner som kan virke litt tomme ved første øyekast, men som vokser ved neste.
"Runde Rolf Røver" er en bok som bør passe godt for høytlesning, og den kan passe til helt små såvel som til litt større barn. Dette første møtet med Kristoffer Weltzien var hyggelig, om ikke akkurat grensesprengende. Det skal bli fint å treffe på ham igjen.
