Maria Navarro Skaranger har blitt vinterens store boksnakkis med sin debutbok, som er skrevet på et språk som snakkes av ungdom i drabantbyen Romsås i Oslo.
- Les også "Wollah, for eit språk!": Marta Norheims anmeldelse av «Alle utlendinger har lukka gardiner».
Forlagsredaktør Andreas Østby i Pax Forlag sammenligner den unge debutanten med Alf Prøysen.
– Det er noe umiddelbart med språket. Man hører stemmen og ser med en gang for seg hvem som snakker. Slik kommer man fort inn i miljøet til fortelleren. Dette forbinder jeg med Prøysen.
- Se video:
– Dialekten blir et adelsmerke
Hiphop-artisten Don Martin er fra samme sted som Navarro Skaranger. Han kjenner seg igjen i språkbruken i «Alle utlendinger har lukka gardiner».
– Slang og ungdomsspråk utvikler seg hele tiden. Det har forandret seg en del siden jeg var 15 år, men har fortsatt mange likhetstrekk med slik vi snakket.
Gitaristen Knut Schreiner påpeker at dialekt har noe heroisk og ekte over seg.
– Dialekten blir et adelsmerke. Den forteller en slags historie om motstand eller motkultur, og dette passer inn i mange kulturuttrykk.
– Dialekt åpner nye rom
Andreas Østby fremhever friskhet som en av fordelene med å skrive på dialekt.
– Når en skriver på dialekt, kan det åpne seg et rom som ikke var der før. Både i musikk og litteratur er det absolutt noe friskt over dialekt.
Schreiner er ikke sikker på at dialekt preger musikken og litteraturen like mye om fem år.
– Musikk og litteratur er litt som mote. Det man opplever som friskt, er det som er annerledes enn det vi har sett før. Det er ikke sikkert vi applauderer en artist som synger på kav bergensdialekt om fem år.
- Les også: Disse bøkene kan du glede deg til i vår.