Hopp til innhold

Renia Spiegel er «den nye Anne Frank»

Nå kommer en ny dagbok fra en ung kvinne som forteller hvordan det var å være jøde under andre verdenskrig. – En verdifull kilde, sier direktøren ved Holocaustsenteret.

Renia Siegel

UNIKT: Renia Spiegels delte gleder, sorger og dikt i dagboken fra livet i en russisk-okkupert polsk landsby, og seinere i en jødisk getto.

Foto: Bellak Family Archives

Da «Anne Franks dagbok» ble utgitt i 1947 ble hun en av de mest kjente ofrene for jødeforfølgelsene under 2. verdenskrig. Hun skrev fra hun var 13 år mens hun og familien holdt seg skjult for nazistene i Amsterdam, til de ble oppdaget i 1944. Anne Frank døde til slutt i Bergen-Belsen.

Boken er oversatt til 55 språk og er filmatisert flere ganger.

Nå kommer historien til Renia Spiegel, en ung polsk jødinne som led en lignende skjebne. Renia levde i skjul i landsbyen Przemsyl, skrev dagbok, ble oppdaget av nazistene og drept.

Dagboken hennes gis ut på engelsk til våren og det jobbes med en filmatisering, skriver det amerikanske magasinet The Smithsonian.

Det er kjæresten, den unge Zygmunt Schwarzer, som avslutter dagboken til Renia Spiegel. 31. juli 1942, dagen etter at hun ble skutt av tyske soldater, skriver han:

«Tre skudd! Tre liv mistet! Det skjedde i går kveld klokken 22:30. Skjebnen bestemte seg for å ta min elskede fra meg.»

Renia Siegel

AUTENTISK: Renia skriver til dagboken om vennskap, forelskelser og livet der krigen ubønnhørlig når hennes landsby.

Foto: The Bellak Family

Lå ulest i flere generasjoner

Kjæresten tok vare på dagboken. På 50-tallet fant han igjen familien hennes i New York og fikk gitt Renias søster den 700 sider lange dagboka. Den ble liggende ulest i flere tiår. Det var datteren til Renias søster som sørget for at den utgitt. Den kom på polsk i 2016.

Deler av dagboken ble presentert for første gang på engelsk i novemberutgaven av det amerikanske museums-magasinet The Smithsonian.

Renia og Ariana Siegel

SØSTRE: Renia og den yngre søsteren Ariana, som fikk dagboken på 50-tallet.

Foto: The Bellak Family

Forteller om dagliglivet i gettoen

– Denne boken er spennende fordi den forteller en annen historie enn den vi vanligvis hører, sier Guri Hjeltnes som er direktør på Holocaustsenteret.

Dagboken ble skrevet mens jødeutryddelsene pågikk.

– Holocaust beskrives før man visste hva Holocaust var, derfor har denne dagboken en særegen autentisitet som kilde. Den har en nærhet. Den er ikke skrevet etterpå, som mange memoarer nedtegnet etter krigen, sier Hjeltnes.

Renia Siegel dagbokside nummer 504

SIDE 504: Personlig og poetisk fra en 18 år gammel jente.

Foto: The Bellak Family

Dagboken til Renia Spiegel viser en ny side av jødeforfølgelsene fordi den forteller om forholdene i Øst-Europa, som vi kjenner mindre til.

– Det som også er verdifullt med denne dagboken er at den forteller om dagliglivet i gettoen, sier Hjeltnes.

Renia Spiegel er en samtidig kilde det er lett å identifisere seg med. Skildringene fra det daglige livet med familie, venner og skole, viser at det handler om et levende liv.

– Det lille jeg har lest foreløpig gir inntrykk av at Renia Spiegel virker moden. Hun har intellektuelle referanser og skriver dikt, og minner egentlig mer om vår egen Ruth Maier enn om den yngre Anne Frank.

Gunvor Hofmo (1921-1995) var en av våre store poeter. Hun lot seg aldri intervjue og lenge fantes det bare to kjente bilder av henne. Samværet med den jødiske venninnen Ruth Maier under 2. verdenskrig og hennes skjebne i Auschwitz ble avgjørende for Hofmos liv og forfatterskap. Lyrikeren Jan Erik Vold forteller om Gunvor Hofmos liv og dikting. I tillegg møter vi venner og familie.

Vennskapet med den jødiske Ruth Maier under 2. verdenskrig og hennes skjebne i Auschwitz ble avgjørende for Gunvor Hofmos liv og forfatterskap. Her forteller poet Jan Erik Vold om hennes liv og dikting.

Kulturstrøm

  • 3,7 millioner til fem filmproduksjoner

    Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISF) har bevilget 3,7 millioner norske kroner i årets første bevilgningsrunde. To kortfilmer, en tv-serie og to langfilmer får bevilgning.

    Det skriver ISFI i en pressemelding.

  • YouTube krever merking av KI-innhold

    De som publiserer på YouTube fremover, må huke av om innholdet er manipulert eller endret for å tydeliggjøre hva som er skapt ved hjelp av kunstig intelligens.

    – Seerne får stadig mer behov for åpenhet om hvorvidt det de ser på, er manipulert eller syntetisk, skriver selskapet på sin blogg.

    Den nye merkingen vil gjelde videoer hvor det kan være tvil om det man ser virkelig er ekte, for eksempel såkalt deepfake, hvor en kjent person sier noe vedkommende aldri har sagt.

    Det vil ikke gjelde videoer som åpenbart er manipulert, som for eksempel animasjonsvideoer, skjønnhetsfilter og spesialeffekter.

    (NTB)

  • Kvinnegruppa Ottar har anmeldt pornografisk russebuss

    Kvinnegruppa Ottar har anmeldt en russebuss fra Bryne som skal ha en pornografisk illustrasjon på siden av bussen.

    De har videresendt anmeldelsen, som de leverte til Sørvest politidistrikt, til Stavanger Aftenblad.

    Gruppa mener at illustrasjonen på utsiden av bussen bryter med straffeloven paragraf 317 om pornografi og paragraf 318 om utstillingsforbud av bilder av eksplisitt seksualisert karakter.

    – Kvinnegruppa Ottar reagerer kraftig på at noen skal kunne kjøre rundt i offentligheten med sitt kvinnefiendtlige budskap, skriver de i anmeldelsen.

    20 russegutter på Bryne vidaregåande skule har brukt omkring 3 millioner kroner på bussen. Guttene har tidligere sagt til Stavanger Aftenblad at foreldrene deres ikke er så begeistret for eksteriøret på bussen.(NTB)