Hopp til innhold

Rapport fra gettoen

Stort mørkere enn i Edgar Hilsenraths roman «Natt» blir det ikke. Vær klar over det før du leser, du klarer neppe å slutte.

Edgar Hilsenrath, forfatter

«Som andre lesere før meg, har jeg mer enn én gang villet legge denne romanen bort, tenkt at nok er nok, jeg orker ikke dette», skriver Leif Ekle om romanen Natt av forfatter Edgar Hilsenrath.

Foto: Spongefeld/https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0

Jødeforfølgelsene under andre verdenskrig, vi har kalt dem et sivilisasjonssammenbrudd. Med rette. Gasskamrene, maskinmessig nedskyting på kanten av massegraver, krematoriene. Idéen alene: systematisk utryddelse. Den jødiske forfatteren Edgar Hilsenraths roman «Natt» fra 1964 beskriver sivilisasjonens sammenbrudd i gettoen: Alles kamp for seg, mot alle, mot flekktyfusen, for en slags overlevelse, i ydmykelsen.

«Natt»er en merkelig og fryktelig fortelling. Hvis det er mulig å snakke om handling i vanlig forstand, utspiller den seg for det meste i året 1942. Transnistria, et ukrainsk område som tyskerne erobret fra Sovjetunionen, blir administrert av deres allierte, den rumenske hæren. Dit er tusenvis av jøder deportert fra Romania, i vårt tilfelle til den fiktive byen Prokow, stort sett en istykkerskutt ruin etter kampene. Der følger vi Ranek, en ganske ung, jødisk mann, en av de første som ble deportert.

Gode mennesker?

Kan det fremdeles tenkes at mennesket er grunnleggende godt, eller er overlevelsesdriften og dens iboende opportunisme vår sanne natur? Ikke godt å vite, Edgar Hilsenrath tilbyr ingen fortrøstning. «Natt» maler nådeløst en grenseløst utmattende fornedrelse ut over nesten seks hundre sider, mens Ranek og de han deler soveplass med og kjemper om en løk, litt maismel eller noen potetskrell som kan bli suppe.

Som andre lesere før meg, har jeg mer enn én gang villet legge denne romanen bort, tenkt at nok er nok, jeg orker ikke dette, men lesingen har tvunget seg videre, nærmest av egen kraft – den må fullføres. Om det var verst da Ranek tydde til hammeren for å få tak sin døde brors gulltann eller da et keisersnitt skal gjennomføres i den tyfusbefengte sovesalen, vet jeg ikke – det hele synes uendelig.

Lysstreif?

«Natt» hadde ikke vært en roman verdt å lese om det ikke fantes ett lite glimt av lys der inne. Fortellingen er imidlertid så dyster at man må følge med, lese nøyaktig for å få øye på det lille streifet: Deborah, Raneks svigerinne, hun som på pur vilje får den dødssyke mannen sin frem til Prokow, får Raneks motvillige hjelp og aldri helt bukker under for fornedrelsen, hun som tar med seg det vesle barnet som ikke er hennes og prøver litt til. Det sier noe om romanens mørke at den eneste setningen som skurrer i leserens øre, fordi den klinger av en slags optimisme, er denne: «Bare de døde kan ikke lenger elske …».

Edgar Hilsenrath og familien hans tilbragte nesten tre år i en høyst virkelig getto, i samme område. I et etterord til boka sier han at han har skrevet det hele slik det var. «Natt» er oversatt av Sverre Dahl, som vanlig et fint stykke arbeid.

Passer for deg som:

  • ikke viker tilbake for ubehaget i litteraturen og i verden

Kulturstrøm

  • Sjette førsteplass på albumlisten for Ariana Grande

    Ariana Grande sikrer seg sin sjette førsteplass på den amerikanske albumlisten med sitt sjuende studioalbum.

    – En uke med evig solskinn, skrev Ariana Grande i helgen på Instagram – og siktet til suksessen som hennes sjette album, kalt nettopp «Eternal Sunshine», har.

    Utgivelsen solgte det som tilsvarer 227.000 albumenheter i sin første uke, noe som er årets beste hittil, ifølge Billboard. Blant annet ble låtene strømmet 195 millioner ganger. Den nye platen, som også topper VG-lista her hjemme, er laget i samarbeid med svenskene Max Martin og Ilya Salmanzadeh.

    Grande har tidligere toppet albumlisten med «Positions» (2020), «Thank U, Next» (2019), «Sweetener» (2018), «My Everything» (2014) og «Yours Truly» (2013). 2016-platen «Dangerous Woman» kom «bare» til en andreplass.

    Ariana Grande
    Foto: AFP
  • Fem land vil ha «Cammo»

    NRK har inngått opsjonsavtale med Tyskland, Frankrike, Spania, Belgia og Nederland om nyinnspillinger av dramakomedien «Cammo».

    Over 700.000 så første sesong av «Cammo». Serien handler om influenseren Cammo, som går konkurs og må ta på seg jobben som støttekontakt for Kamilla med Downs syndrom.

    – Dette er helt surrealistisk! At humoren og historien i «Cammo» kan treffe både spanjoler og tyskere er skikkelig gøy. Jeg gleder meg til å se hvordan de forskjellige landene tolker manus, og er så takknemlig og glad for at historien om Cammo og Kamilla potensielt skal bli fortalt til så mange millioner mennesker, sier Caroline Glomnes, serieskaper og hovedrolleinnhaver.

    Katelyn Garbin og Caroline Glomnes i rollene som Kamilla og Cammo.
    Foto: NRK

Flere kulturnyheter