Hopp til innhold

Publiserte egen bok på et kvarter

Nå er de aller første digitalt selvpubliserte boken klar for lesing i Norge. «Rosens vinger» var en av finalistene i Cappelen Damms krimkonkurranse, men hadde ikke blitt utgitt om ikke debutant-forfatterparet fikset det selv.

Marita Holen og Øivind Kylstad

Forfatterduoen Marita Hollen og Øivind Kystad er en av de første selvpublisistene i Norge.

Foto: Erlend Haugen

Selvpubliseringstjenesten DinEbok åpnet fredag 29. november og i løpet av to uker er over 30 titler lagt ut for salg.

Blant dem er krimromanen Marita Wennevold Hollen har skrevet sammen med Øivind Kylstad.

- Vi hadde ikke takket nei til et forlag og papirutgave, men hvis det blir en suksess med selvpublisering, så ser vi ikke bort fra at vi fortsetter med det, sier Hollen.

- Mange manus som har livets rett kommer ikke ut. Samtidig vil selvfølgelig også dårlige manuser finne veien gjennom selvpublisering, men leserne avgjør her.

- Konseptet selvpublisering er fantastisk!

Debutantene var finalister i Cappelen Damms krimkonkurranse, men romanen ble ikke antatt. Nå har de gitt ut boka på forlagets selvpubliseringstjeneste, men uten forlaget i ryggen.

- Man legger selvfølgelig hodet på blokken. Her er det leseren som vil avgjøre og tilbakemelde om boken er god eller dårlig, ikke i første omgang kritikerne.

Hvordan gikk det til at dere gir ut boka som ebok?

- Helt tilfeldig dukket DinEbok opp på vår Facebook-side som promotert status for et par uker siden. Vi fattet straks interesse, sier Hollen.

- Vi synes konseptet med selvpublisering er fantastisk, avgjort innenfor den teknologiske utviklingen som brer seg innenfor utgivelser og forlagsvirksomhet. «Fifty Shades» og forløperen til Twilight-serien ble jo i sin tid lagt ut som selvpublisering.

Alt er selvgjort

Hvordan gikk det å faktisk selvpublisere, å gjøre alt selv i dag?

Rosens vinger
Foto: DinEbok.no

- Jeg fikk litt assistanse fra tekniker hos Cappelen Damm. Prosessen tok ca et kvarter. Når forside og manus var ferdig redigert, ble filene ble konvertert til Epub-format. Deretter registrerte jeg inn ISBN-nr, øvrige kontaktdata, forfatternavn og beskrivelse av boken. Systemet til DinEbok er enkelt og brukervennlig, synes Hollen.

Har dere fått hjelp av forlaget til å gjøre manuset klart til utgivelse?

- Nei. Om vi hadde vært i et forlag, ville manuset blitt språkvasket og korrigert, foruten at man hadde fått betydelig hjelp til oppbygging av romanen, formuleringer og så videre. De ville også vært behjelpelig med forside, layout og ikke minst markedsføring. Her er alt self-done. Det er en liten risiko, men vi hadde for eksempel klare oppfatninger om forsiden. Det måtte bli bildet "Peters korsfestelse" av barokkmaleren Michelangelo Merisi da Caravaggio, som i romanen har skatten i hende på begynnelsen av 1600-tallet. Det første drapet er utført som på dette bildet, et lik blir funnet korsfestet opp-ned utenfor Oscarshall Slott, radbrukket etter middelaldermetodikk.

Historisk materiale fra 12 års research

Romanens tittel «Rosens vinger», er tuftet på erkebiskop Erik Valkendorfs våpenskjold som bestod av en rose omkranset av tre vinger. Det historiske materialet er verifiserbart og er basert på medforfatterens research over en periode på omlag 12 år, opplyser Øivind Kylstad.

Her er sypnosis fra debutantene: "Et bestialsk drap utenfor Oskarshall slott på Bygdøy trekker aksjemegleren Carl Simmer inn i en forvirrende reise i både tid og sted. Han setter kursen sydover til Nice etter en merkverdig oppfordring av sin avdøde kunde, hvor han innlosjeres hos sin tidligere kollega, Charlotte Flemming, som foruten å besitte både finansiell, intellektuell og kulturell viten, også drar ham inn i et lidenskapelig forhold. På bakgrunn av sparsommelige symboler og tegn mottatt i en bankboks av den avdøde kunden reiser paret rundt omkring i Europas storbyer for å finne frem til en rikdom som har vært skjult av Medini-familien siden 1500-tallet. Leseren tas med på en intens jakt som omfatter middelalderdrap, hemmelige losjer, maskeradeball og heftig sex."

Hva er planen for å få boka ut til lesere når det er publisert?

- Planen er at flest mulig kjøper den, og forhåpentligvis liker den. Den er av noen forlag antydet som Dan Brown-aktig, for de som liker det. Vi har skjelettet til en triologi og har så vidt begynt arbeidet av bok nr. 2. Den første boken i triologien har undertittelen Skatten, den andre Forekomsten og den siste Fallet.

Venter på en suksesshistorie

- Volumet er ikke stort, men vi selger selvpubliserte bøker på daglig basis, kan leder i Digitalbok.no, Tomas Schreiner fortelle.

Har du lest noen av de 30 bøkene?

- Ikke fra A til Å. Vi er ikke ute etter å drive sensur.

Hvilken rolle spiller dere for selvpublisistene?

- Forfatterne er forlag her, det vi gjør er å publisere og legge på vannmerke. Vår jobb er å drive med distribusjon og salg. Men vi forebeholder oss retten til å lese manus før publisering, for å se at de holder seg innenfor vedtekter og lover. Vi ønsker oss ikke politiske manifest, men det er åpnet for kortere tekster og akademiske avhandlinger.

- Nå er det bare å vente på en suksesshistorie, slik vi har sett i andre land. Kanskje blir noen plukket opp og publisert som vanlige bøker.

"Vanlig bok" på det engelskspåklige markedet er nå ebøker, men tenker du nå på papirbøker?

- Ja, nå tenker jeg utelukkende på det norske markedet. Her selges det fortsatt flest papirbøker.

Les også: Ebok-tjeneste utfordrer de store forlagene

Les også: Huffington Post: Bestseller Success Stories that Started Out as Self-Published Books

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober