Anmeldelse

Setter problemet under debatt

Skal man kvitte seg med eller beholde barnet i magen? Hva de unge velger er spennende til siste slutt i Tobias Nordbøs løfterike andreroman.

Forfatter Tobias Nordbø

RÅDVILLE: Unge voksne vil være voksne, men fremstår mest av alt som veldig rådville i Tobias Nordbøs andre roman.

Foto: Elias Dahlen / Aschehoug

Det begynner å bli noen år siden hovedstrømmen av norske forfattere så det som oppgave nummer én å sette problemer under debatt, som den danske kritikeren Georg Brandes formulerte det.

Tobias Nordbø fra Stavanger, født ganske nøyaktig 100 år etter at Amalie Skram skrev «Hellemyrsfolket», går rett i strupen på et av de store dilemmaene i vår tid.

Kirurgi eller medikamenter

Det handler om det unge paret Yrja og Gunnar. Hun er legestudent. Han studerer filosofi. Hun er gravid, men det er fortsatt så tidlig at det er fortsatt er mulig å velge abort.

Selv om det er en stund siden vi løste dette her med kloke koner og strikkepinner, er det i dag som før et smertefullt valg. Smerten finnes der, uansett om valget tas ved hjelp av kirurgi eller medikamenter.

Kokain eller trening

Yrja er uforsonlig, mens Gunnar er medgjørlig. De begge har fullt opp med å finne på et liv som det er mening i, men de er begge i villrede om hva dette valget skulle bestå i. Veldig mye hjelp er det heller ikke å finne i den håpløse ansamlingen av venner og familie de omgås.

Hva er egentlig meningen med livet? Er det trening? Kokain? Dans på pop-up-fest med DJ i? Å få utstilt et kunstverk på Høstutstillingen?

Bokomslag_Tobias Nordbø_På gjengrodde turstier

PÅ HVER SIN SIDE AV SENGEN: To unge mennsker omgitt av håpløse hjelpere tviler seg frem til et svar på et etisk dilemma i Tobias Nordbøs roman.

Illustrasjon: Aschehoug

Hvilke koordinater skal man styre etter? Behold det, behold det, hviskes det fra en tilfeldig dame på en turistforeningshytte. Hva de unge velger, er spennende til siste slutt.

Humpete på en god måte

Tobias Nordbø er ikke akkurat minimalist. Han lager humpete fortellinger, der leseren må tenke seg om både en og to ganger før hun ser sammenhengen.

Som i debutromanen «Hasj og høykultur» (2017) er det her litterære referanser i fleng.

Hamsun, Ibsen, Hans Nielsen Hauge og den danske filosofen Søren Kierkegaard passerer revy. Såpass må det være. Vi er da tenkende vesen. Vi har trenger en historisk ramme, som vi kan sette samtidens absurditeter inn i.

Kunnskap om de ovenfor nevnte er ikke nødvendig for å ha glede av romanen. Tobias Nordbø er en vittig type, som det skal bli gøy å følge videre.