NRK Meny
Normal

Realismens nye våpendrager

Tore Renbergs siste bok «På fest hos litteraturen» inviterer til fest for alle dem som ønsker at litteraturen skal være medrivende fortelling og sprell levende romanfigurer.

Tore Renberg

Forfatter Tore Renberg er aktuell med boken «På fest hos litteraturen».

Foto: NRK

På fest hos litteraturen

Forfatteren Tore Renberg, som fylte førti sist lørdag, holdt i 2009 tre foredrag på litteraturhuset i Oslo under tittelen «Tore Con Amore». Her hyller han tre forfattere innen den episke, realistiske tradisjonen – franske Honorè de Balzac, svenske Selma Lagerlöf og islandske Halldor Laxness.

Hvis du har fulgt med litt, så vet du at Renberg har gjennomgått en forvandling. Han tar avstand fra den modernistiske og vanskelige litteraturen han ble opplært til å like på universitetet på nittitallet. Nå er det den gode fortellingen som teller.

I klinsj med Atle Kittang

Renbergs hovedpoeng kommer godt frem når han går i klinsj med nestoren innen litteraturvitenskap i Bergen, Atle Kittang. Kittang mener Balzacs roman Far Goriot er uleselig i dag, dersom du ikke har litt kjennskap til det franske samfunnet på begynnelsen av 1800-tallet. Dette skjønner Renberg ingenting av, for det at Balzac boltrer seg i detaljer og interiører på pensjonater i datidens Paris gjør ikke disse bøkene mindre tilgjengelige for dagens lesere, tvert i mot, mener Renberg, og der følger jeg ham langt på vei, ja faktisk hele veien.

Er jeg så enig i dette støyende hurraet for den gode fortellingen? Mnja. Jeg er vel enig helt til jeg støter på en god modernistisk roman, eller et eksperimenterende litterært essay som representerer det motsatte. Så vinglete er jeg – en slags Ole Brumm med en labb nedi hver av honningkrukkene.

Gjenoppdager den litterære realismen

Men det er inspirerende å lese Renberg, fordi han er litt alene om å hylle den realistiske litteraturen her i Norge nå – og det med en annen tilnærming enn forfatterne hadde på syttitallet.
Gjennom studiet av Balzac, Laxness, og Lagerlöf gjenoppdager Renberg mulighetene som ligger i den litterære realismen – med sine sprelske fortellere og viltre persongalleri.

Han nærmer seg på forfatterens vis problemstillinger som du sjelden ser behandlet i vitenskapelige avhandlinger - som for eksempel hvilken følelese du sitter igjen med etter å ha lest litteratur.

Uhøflig hikke

Hvilken følelse sitter du igjen med når du leser Franz Kafka? Utmattelse! Thomas Mann? Kraft! Dag Solstad? Uhøflig hikke! Tarjei Vesaas? Hysj. Bare et hysj. Og hva med den ene gjenstanden for Renbergs undersøkelse, Honorè de Balzac? «En fest. Det er en ren fest.»

En fest er det også å lese disse tre foredragene i denne pene lille boken, som også inneholder interessante fotografier og kobberstikk av de nå for lengst døde forfatterne. Så får vi leve med at svartkledde modernister for tiden ikke er velkommen på fest i det Renbergske hjem.