NRK Meny
Normal

– Et vettskremt ønske

Romandebutant Øyvind Strand vil fortelle om noe av det styggeste livet har å by på.

Øyvind Strand

Øyvind Strand debuterer med romanen 'Gjørme. En kjærlighetshistorie' på forlaget Happy Jam Factory.

Foto: Happy Jam Factory/Rina Beldo

Debutboken til Øyvind Strand er akkurat sluppet på markedet av det ferske forlaget Happy Jam Factory. Tittelen er «Gjørme. En kjærlighetshistorie».

Fortell om debutboken din.
– Slik jeg har opplevd skriveprosessen, så er min debutbok et forsøk på å vise skriveglede, samt et vettskremt ønske om å formidle, avsløre, i et litterært språk, noe av det styggeste livet har å by på

Når tenkte du første gang at du ønsket å bli forfatter?
– Da jeg var ung, ønsket jeg mer enn noe annet å bli forfatter, men jeg glemte stort sett å skrive. Nå når jeg begynner å bli en aning eldre, så jobber jeg og skriver mer eller mindre hver eneste dag, men om det er forfatter jeg er eller holder på å bli, det tenker jeg ikke så mye på som før, på tross av at jeg synes det er større enn stort å få debutere med en roman.

Fortell om din vei frem til å bli forfatter.
– Det hele startet nok som en måte å prøve å ordne mitt eget liv på, få system på tanker og rot og demoner og andre løshunder. Siden ble jeg mer og mer opptatt av bøker, hva andre hadde skrevet og ikke minst hvordan de skrev og ett eller annet sted underveis, så fødtes drømmen og behovet for å finne mitt eget uttrykk, min egen stemme eller språk.

Hvordan føltes det da du fikk beskjed om at manuset var antatt?
– Her vil jeg låne noen ord fra Ingvar Ambjørnsen: «Debutanter er hellige mennesker. De har nettopp stått opp fra de døde. De er gale, men glade og de danser aleine. Det har ingen hensikt å spørre dem om hvor de kommer fra og hvor de skal. Debutanter skal man låne fem hundre spenn uoppfordra, og ellers skal man la dem i fred». Slik har jeg i grunnen følt det siden den dagen mannen fra forlaget sa det skulle bli bok av teksten min. Har for øvrig til gode å få stukket fem hundre kroner uoppfordret opp i neven, men det kommer nok.

Hvem er dine litterære forbilder?
– Vet ikke om jeg har noen litterære forbilder, men av de skrivende her hjemme på berget, så setter jeg Jon Fosse og Bergljot Hobæk Haff utrolig høyt.

Fortell om din siste store leseropplevelse.
– Det var en todelt opplevelse, all den tid at jeg leste på to bøker samtidig. «Regn» av Stig Holmås og «Tett inntil dagene» av Mustafa Can. To utrolig forskjellige bøker som det gjorde godt å bytte på å lese.

Mange drømmer om å bli forfattere. Hva er dine tips til forfatterspirer?
– Mitt tips må bli min egen erfaring: Vite at du vil og hva du vil. Aldri gi seg, men jobbe, jobbe, jobbe og så, når alt går til helvete, opp og stå igjen og jobbe, jobbe, jobbe, og sist, men ikke minst, aldri la noen omstendighet få kvele gleden ved å skrive mer enn en dag eller to!

En av fjorårets diktdebutant, Audun Mortensen, prøver å leve lengst mulig på bokhonoraret. Hva slags planer har du for ditt bokhonorar?
– Én sort dressjakke. Én mini-PC. Én sykkel, én kort, men innholdsrik reise ut i verden.

Hvilken forventninger har du til det å debutere?
– Jeg tror at mine forventninger til å debutere rett og slett er å få debutere, få se og holde rundt min egen bok, vite jeg har fått skriveprosjektet i mål, så får eventuelle gode anmeldelser eller slakt bli min private himmel eller helvete i tiden som kommer. Jeg er uansett i gang med nye tekster fra små, mørke rom inne i meg, «der ikkje ein gong englar tør vær»!