En nydelig og intelligent romantisk komedie, ser jeg britiske aviser skriver om David Nicholls' nye roman, «Oss». De kunne like gjerne skrevet en romantisk tragedie, tenker jeg. Slik åpner boken:
Men før Connie eventuelt forlater Douglas, gjennomfører de den planlagte ferieturen til Europa. Det som skulle bli en dannelsesreise fra museum til museum i Paris, Amsterdam, Venezia og Firenze, sammen med deres 17 år gamle sønn, blir isteden et mareritt.
Det meste som kan skjære seg, skjærer seg, det blir sørgelig, pinlig og komisk om hverandre.
På inter-rail med hjertet bart
David Nicholls har også skrevet manus til flere TV-serier.
Foto: Forlaget PressLikevel blir vi lesere med på en slags dannelsesreise. Samtidig som Douglas filosoferer over kunst (Connie er kunstner, selv er han biokjemiker), livet og kjærligheten, gjenopplever han det snart 25 år lange samlivet og den første forelskelsen i lange tilbakeblikk. Det er ikke vanskelig å se at de to måtte vokse fra hverandre. Det er ikke vanskelig å kjenne seg igjen, heller; David Nicholls er god til å skildre hvordan tilsynelatende ufarlige hverdags-situasjoner kan medføre slitasje og trivialitet i et forhold som en gang føltes usårbart og helt.
Den 48 år gamle forfatteren David Nicholls fikk et uventet gjennombrudd med sin forrige roman "One day" (2009), en bok som har solgt flere millioner eksemplarer i over 40 land. Filmsuksess ble det også, med blant andre Anne Hathaway i en av hovedrollene. Jeg har verken lest den boken eller sett filmen, men innbiller meg at jeg kan se dem for meg, etter å ha lest årets roman.
Lekende lett
Nicholls skriver nemlig så lett at du føler du har sett en TV-serie. Den ene setningen følger den andre, uten hull, stopp, eller språklige utfordringer. Erkjennelsen kommer ikke fra språket selv, men fra Douglas' ufortrødne skravling om fargerike fester kontra rolig hjemmeliv, utforskende barndom kontra streng lekselesing, opplevelsen av kunst som nødvendighet kontra kunst som krydder.
Jeg får assosiasjoner til Nick Hornby, til britiske feelgood-filmer eller vår norske TV-serie "Kampen for tilværelsen". Dette er smart humor med velvalgte innslag av melankoli, fortvilelse og livslede. Fortellingen er imponerende strukturert til å føles så impulsiv og muntlig.
Likevel savner jeg mer skurr, en liten rift eller to i språket som kunne vise at det er noe mer under den kjekke og fortrøstningsfulle fortellerstemmen.
Underholdende? Joda. Original? Ikke så veldig. Romanen "Oss" er en fortelling der alt står på spill for jeg-fortelleren, men ingenting for meg som leser.
Boken er oversatt av Ute Neumann.
