Opptur for nynorske bøker

Nynorsk skjønnlitteratur gjør seg bemerket som aldri før, med både Brageprisvinnere og en rekke unge og frekke debutanter – som skriver humoristisk om byfolk.

Nynorske bøker i vinden

Flere nye forfattere har fanget lesernes oppmerksomhet, med bøker på nynorsk.

Foto: NRK

Når Brageprisen deles ut 28. november er tre av fire nominerte skjønnlitterære bøker skrevet på nynorsk. I alt er fem nynorske bøker nominert i alle de fire klassene.

Nynorsken holder et høyt nivå, i forhold til bokmål, når det gjelder Bragepris-nominasjoner, mener Forlagssjef Håkon Kolmannskog i Samlaget.

Holder bedre kvalitet

Forlagsjef Håkon Kolmannskog i Samlaget, som kun gir ut bøker på nynorsk, forteller at nynorsk-andelen av utgitte norske bøker har holdt seg stabilt de siste årene. Den nynorske litteraturen holder derimot et svært høyt nivå. I en situasjon der bestselgerlistene blir stadig mer dominert av krim og kiosklitteratur i stive permer, kan det tenkes at nynorsk litteratur blir mer synlig for et mer kvalitetsorientert publikum, uttaler Kolmannskog.

Samlaget gir ut mange debutanter på nynorsk, og står for en den største delen av satsingen på nynorsk litteratur. Samtidig har så mye som 20 prosent av Brageprisvinnerne etter 1992 vært nynorskforfattere. Ti prosent av alle bokutgivelser i Norge i dag, er på nynorsk, ifølge Samlagets redaktør.

– Nynorsk gjør seg mer bemerket, sier Håkon Kolmannskog.

Gjør narr av byfolk

I NRKbok sin kåring av Norges morsomste bok , var mange av de bøkene som ble foreslått, skrevet på nynorsk.

– Jeg tror at kåringen viser at den beste humoren skapes utenfor hovedstaden, og da er det ikke så rart at nynorsk er godt representert, sier han.

Dette er et klassisk utenfra-blikk, mener han.

– Vi skiller oss litt fra andre land, for talemålet til hovedstadens klasse er ikke det som dominerer hos oss, slik som det er i for eksempel Frankrike eller i Sverige. I kjølvannet av målstriden fikk vi en dialektbølge. Denne har gjort at dialekter og folkekultur står langt sterkere her enn mange andre steder, mener Kolmannskog.

Nye forfattere

Håkon Kolmannskog

- Forfattere som skriver på nynorsk er veldig forskjellige, sier forlagssjef Håkon Kolmannskog i Samlaget, som kun gir ut nynorske bøker.

Foto: Samlaget

Vi tenker at vi skal gi ut bøker som er gode, på nynorsk. Forfattere som skriver på nynorsk er veldig forskjellige. Noen synes det er viktig å skrive på nynorsk, andre ikke. De har ulik grad av identifisering. De fleste vil si at de skriver fordi de har noe på hjertet, de vil bare skrive godt, tror jeg.

Kolmannskog mener at selv om nynorske bøker gjør seg stadig mer bemerket, så er flaskehalsen selve salgsleddet.

– I Bokklubben viser statistikk innhentet av Nynorsk Kultursentrum at i tidsrommet fra 1990 til 2011 var bare fire prosent nynorske bøker, bemerker han.

– Her viser det seg en konservatisme, eller feighet. Man tør ikke å satse og vise fram det nynorske før man er sikre på at det blir en suksess.

For det nynorske forlaget har antallet debutanter økt betydelig.

– Det kommer en ny generasjon nå, og veldig mange av dem er på Samlaget, sier Kolmannskog om bølgen av nynorske forfattere.

Han nevner forfattere som har gjort seg sterkt bemerket i det siste, som Jan Roar Leikvoll , Olaug Nilssen, Agnes Ravatn, Sigmund Løvåsen, Mette Karlsen, Marit Eikemo, Mette Karlsen og Maria Parr – alle forfattere fra Samlaget.

– Selv om nynorsk litteratur står sterkt, er det ingen garanti at det når fram til leseren.

Her kommer bokhandel-leddet inn, mener han.

– Det er mange dyktige bokhandlere i Norge, som brenner for litteraturen og ikke bryr seg om målformen i bøkene. Men en del har nok fortsatt ikke tatt helt inn over seg at mange i landet har lagt merke til at mye av den beste litteraturen er på nynorsk.

Flere nynorske Bragepris-vinnere

Når det gjelder Norges mest prestisjetunge litteraturpris – Brageprisen – har nynorsk litteratur gjort seg svært bemerket også her. I følge tall fra Nynorsk Kultursenter var det i tiden fra 1992 til 2011 hele 20 prosent nynorske bøker som var nominert til prisen, i klassene for skjønnlitteratur, sakprosa, og hedersprisen.

Flere av de siste årenes vinnere av Brageprisvinnere er dessuten fra Samlaget, og i år er to av fem nominerte nynorskbøker herfra, i alle de fire kategoriene . I skjønnlitterær klasse er det tre av fire nominerte nynorsk-forfattere – Kjartan Fløgstad , Kjartan Hatløy og Lars Amund Vaage . I åpen klasse er Aina Basso nominert, og klassen for barne- og ungdomslitteratur er Kari Stai nomiert .

– Brageprisen viser at kvaliteten på nynorsk litteratur er blitt høyere, Det at det er god tilvekst av nye forfattere, spiller nok en viktig rolle, sier Kolmannskog.

I sommer hadde forfatter Kjartan Kjartan Fløgstad avisinnlegget – « Eit sant mirakel » – på trykk i Aftenposten. Her skriver han blant annet at etter år 2000 har nynorsk gått fra en svært sterk posisjon, til å bli enda sterkere.

Kolmannskog er enig i Kjartan Fløgstads avisinnlegg i sommer, i at nynorsk aldri har stått så sterkt som nå.

Marta Norheim

Litteraturkritiker Marta Norheim tror ikke folk løper for å kjøp nynorske bøker, bare fordi de er prisnominerte.

Foto: Kaland, Ole / Ole Kaland, NRK

Det veksler litt fra år til år, hvor mange nynorske bøker som blir nominert til Brageprisen, mener NRKs litteraturkritiker og Språkpris-vinner Marta Norheim .

– Jeg tenker nok at dette er tilfeldig. Men det er klart at dersom det kommer nynorskbøker av fire nominerte neste år også, så må vi skru på analyseapparatet, sier Marta Norheim.

Hvordan har det seg at nynorske forfattere gjort seg så bemerket de siste årene, tenker du?

Å skrive på nynorsk er ikke og har aldri vært et godt triks for å selge mange bøker og bli lagt merke til som forfatter, mener Norheim.

– Dersom det er rett at nynorske forfattere blir lagt mer merke til nå enn før, vil jeg tro at det har noe med kvalitet å gjøre, at det er flere nynorske forfattere som er inne i en god periode.

– Tror du vi får se mer nynorsk litteratur på bestselgerlistene i de neste årene?

– Det er ikke godt å si. Det er jo ikke slik at folk springer til butikken for å kjøpe bøker som er prisnominerte sånn uten videre. Men det er klart at slike nominasjoner gjør titlene og forfatterne kjent for flere, og det kan jo smått om senn føre til bedre salg også, sier Norheim.

Skriver for å utfordre seg selv

En av de nye, nynorskskrivende forfatterne, Jan Roar Leikvoll, har valgt å skrive på nynorsk for å utfordre seg selv.

Jan Roar Leikvoll

Forfatter Jan Roar Leikvoll har valgt å skrive på nynorsk, for å unngå dagligdags og klisjèfyllt språk.

Foto: Brynjulf Jung Tjønn / NRK

Det er nok det at jeg føler at nynorsken gir meg det redskapet jeg trenger for å få historien – helt fra første ord til siste ord – til å begynne å rulle. Det er for meg den kraften som er nødvendig for å få en fortelling til å gå fremover, Jan Roar Leikvoll

Leikvoll tror at hvis han hadde skrevet på bokmål, så hadde skriveprosessen glidd for lett.

– Jeg føler at nynorsk gir meg den motstanden jeg trenger for å komme inn i den språklige strukturen som er nødvendig for å skrive sånn som jeg gjør, sier Leikvoll.

Språket blir dermed ikke så dagligdags, og klisjèene uteblir, tenker Leikvoll.

– Når jeg skriver på nynorsk, kan jeg ikke bare ta fraser fra mitt vanlige språk. Jeg føler at det språket jeg bruker når jeg skaper en roman, er et annet språk enn det jeg bruker når jeg prater eller skriver epost til venner eller hva det måtte være.

– Viktig å redusere forakt

Ivar Aasen-tunet markerte opptakten til det nasjonale Språkåret 2013, denne uken. Direktør ved Nynorsk kultursenter Ottar Grepstad, forteller at målet for Språkåret er å skape større respekt for den verdien det er å leve i et samfunn med mer enn ett språk, og dermed redusere grunnlaget for forakt, sjikane, avsky som han mener gjør seg gjeldende mot nynorsk, særlig i sosiale medier og på Internett.

Ottar Grepstad

Direktør ved Nynorsk kultursenter Ottar Grepstad vil fjerne forakten som finnes for nynorsk, særlig på sosiale medier.

Foto: Nynorsk kultursentrum

– Den kulturelle normen mange heldigvis viser mot innvandrere og folk med annen kulturbakgrunn enn den norske, bør snarest overføres også til glede over at vi faktisk har to norske språk og mange norske dialektar. Det er noe mange i andre land misunner oss.

Ikke noe er mer provinsielt enn å hevde at en stat bare skal ha ett språk, mener han.

– Det er knapt mulig å finne et slikt land i Europa eller i andre verdsdeler. Det ville vært kjekt om vi etter Språkåret kan dokumentere at enda flere nordmenn har sans for nynorsk enn i dag, sier Ottar Grepstad.

– Hva tenker du om at nynorske forfattere får stadig mer oppmerksomhet blant nordmenn flest?

Den språklige toleransen har nok økt de siste ti-årene. Det skulle bare mangle. Dette har kommet den nynorske skjønnlitteraturen til gode. Dessuten er det større spennvidde i den nynorske skjønnlitteraturen nå enn for noen tiår siden, og det gjør at flere lesere finner noe som passer for dem.

Grepstad mener at det fortsatt kommer ut altfor få bøker på nynorsk, og at det særlig er stor mangel på fagbøker for høyere utdanning, barne- og ungdomsbøker, og sakprosa for voksne, og dessuten populærlitteratur på nynorsk – som fantasy og kioskromaner.

Det er mange forlag som forsømmer de kulturpolitiske pliktene de snakker i store bokstaver om så snart de ser en statsråd, men som til dags dato aldri har inkludert viljen til systematisk arbeid for nynorsk litteratur. Gyldendal, Cappelen Damm og Aschehoug gjør rett og slett ikke jobben sin, men momsfritak skal de ha, sier Ottar Grepstad.

Flere forlag satser

Flere andre forlag satser også på nynorske forfattere. Markedsjef Silje Tretvoll i forlaget Oktober trekker frem Edvard Hoems «Mors og fars historie» og Frode Gryttens «Saganatt» som forlagets mest frontede forfattere.

Kommunikasjonsansvarlig Mona Ek i Aschehoug sier de har en del nynorske bøker på sine lister, og trekker spesielt frem Carl Frode Tillers romaner «Innsirkling 1 & 2»

Anne Fløtaker, forlagssjef for norsk skjønnlitteratur i Cappelen Damm

Forlagssjef i Cappelen Damm, Anne Fløtaker, tror vi vil se mer til de nye forfatterne fra Vestlandet fremover.

Foto: Eirin Venås Sivertsen / NRK

Forlagssjef for skjønnlitteratur i Cappelen Damm, Anne Fløtaker tror vi vil se mer fra de mange nye forfatterne fra Vestlandet.

– Jeg vil ikke påta meg å spå om framtidas humor, men jeg er sikker på at mange av de forfatterne vi hittil har sett tekster fra vil fortsette å skrive, både på nynorsk og med humor, sier Anne Fløtaker.

Hun tror det er bøkenes innhold som gjør dem populære, ikke selve målføret.

Vi har rett og slett fått en gjeng med nye, gode forfattere som velger å skrive nynorsk.

– Ronnie M.A.G. Larsen er en av dem vi venter oss mye av, det samme gjelder Maria Tryti Vennerød, Siri Kvamme og Geir Olav Jørgensen, for bare å nevne noen av de yngre nynorskforfatterene våre, sier Fløtaker.