NRK Meny

Erlend Loe tar oppgjør med dårlige norske anmeldelser

– Du skal være veldig klar over hva det gjør med andre mennesker, når du velger å sage det ned, sier forfatter Erlend Loe om anmeldere som slakter bøker. Dette handler hans nye bok om.

Erlend Loe går til hevntokt på en useriøs kritiker i sin nye bok. Dessuten vår vi vite noe om dialektens frigjørende effekt på unge, spreke poeter og følge forfatter Eivind Evjemo på flyttefot. Evjemo har god kjennskap til det kommunale, til tapstematikk - og til det komiske. Men hva tar han med seg av personlige erfaringer fra bok til bok? Programleder er Siss Vik. (7:8)

Se Bokprogrammet (12.03.2013)

Artikkelen er flere år gammel.

I romanen «Vareopptelling» som kommer ut neste måned, tar Loe et oppgjør med dårlige bokanmeldelser. Han beskriver en marerittaktig situasjon for hovedpersonen Nina Faber, som er rundt 65 år og nærmer seg pensjonsalder.

Loe reagerer på at anmeldere i kraft av sin stilling kan slakte andre menneskers arbeid med en negativ omtale.

– Det er en ganske syk virksomhet at noen lever av å kommentere andres åndsarbeid – som mange har brukt årevis på, og som er veldig tett knyttet til den personligheten, mulighetene og evnene du har. Det er en utrolig sår ting. Du skal være veldig klar over hva det gjør med andre mennesker, når du velger å sage det ned. Dette har jeg tenkt over, og lar Nina Faber reflektere rundt, forteller Erlend Loe til Siss Vik i Bokprogrammet.

Vareopptelling

Hovedpersonen i Erlend Loes nye bok ”Vareopptelling” er en avdanket, aldrende, kvinnelig lyriker', som hevner seg når boken hennes blir slaktet.

Foto: Cappelen Damm

Når hennes første utgivelse på mange år blir slaktet i studentavisen «Universitas», får hun nok og begir seg ut på hevntokt.

– Hun er et så totalt krenket menneske, og det er interessant å være i et landskap som det hun er i - helt nær nullpunktet der hun er. Så nok en krenkelse som hun opplever her i form av en eplekjekk fjomp fra Universitas i 20-årene, det kan hun ikke leve med, sier Loe.

Erlend Loe er kjent for å skrive om personer som gjør opprør, og sette fingeren på ubehaget som moderne mennesker kan oppleve i det moderne samfunnet. Slik er det også i «Vareopptelling», der Loe for første gang lar en forfatter være hovedperson.

– Hvor mye av dine egne erfaringer har du lagt inn i denne bitre, gamle kvinnelige lyrikeren?

– Jeg har opplevd mye medgang, men jeg har jo også opplevd negative anmeldelser. Nå har jeg holdt på så lenge – det er 20 år siden jeg debuterte. Jeg begynner å kjenne etter hvor tøft valget om å være forfatter egentlig er. Det var veldig lett å ha lyst til det da jeg var 21 år, og lett å skrive de første bøkene. Det har det for så vidt vært hele veien, men jeg klarer ikke å skrive en bok i året og holde det helt store tempoet, sier Erlend Loe til Bokprogrammet.

– Jeg har gjort et ubarmhjertig valg

Den folkekjære og prisbelønte forfatteren tenker at det hadde vært mye lettere å ha et yrke hvor han på dette tidspunktet i livet antakelig både hadde steget i gradene, og økonomien og pensjonen hadde vært sikker. Sånn sett mener Loe at det å bestemme seg for å bli forfatter, har vært et ganske ubarmhjertig valg å gjøre.

– Jeg er veldig redd for å være nødt til å skrive en bok til neste år, som skal gjøre at jeg kan betale regningene mine. Den situasjonen frykter jeg veldig.

– Jeg møter mange forfattere og kunstnere som begynner å bli eldre, og som kanskje aldri har vært på toppen – som aldri har hatt en stor suksess – men som fortsetter. Jeg tenker at det de holder på med må komme fra noe intenst – fra noe som er utrolig viktig for dem. Det imponerer meg stadig. Hun som jeg har skrevet om nå, er litt der. Jeg føler ikke at jeg gjør narr av henne. Jeg føler at jeg har ærefrykt for henne.

Et slag i fjeset

Romanskikkelsen Nina Faber har vært forfatter og gitt ut bøker jevnt og trutt siden 70-tallet, men hun har aldri klart å treffe tidsånden helt.

– Hun var rar på 70-tallet. Mens andre skrev om politikk, skrev hun om indre drømmende og rare personlige ting, som var lite akseptert den gangen. Hun fikk dermed ikke de prisene og den anerkjennelsen som andre i hennes generasjon fikk.

Når vi møter Nina Faber i fortellingen, har hun vært borte fra rampelyset lenge, og vil tilbake igjen. Hun føler at det er nå det må skje. Den nye diktsamlingen må løfte henne frem, slik at hun på nytt kan bli invitert til festivaler og slike ting som hun ikke har opplevd på lenge. Mye står på spill når diktsamlingen skal utgis. Hun blir invitert til å lese høyt på ”Akademika bokhandel”, men så får hun en telefon.

Først får hun telefoner fra redaktøren, som forteller om noen anmeldelser som ikke har vært for positive. Deretter ringer bokhandel-medarbeider Bjørn Hansen fra Akademika og beklager at de må avlyse avtalen.

Nina er for perpleks til å komme med innvendinger. I stedet blir hun sittende med telefonen i hånden etter at samtalen er over. Her er det noe som ikke føles riktig. Skal hun finne seg i å bli behandlet på denne måten? Har hun blitt en slik som folk kan avlyse avtaler med, etter eget forgodtbefinnende? Hun tenker litt på det. Nei, kommer hun fram til. Faen heller. En slik har hun ikke blitt.

Utdrag fra Erlend Loes "Vareopptelling"

Deretter klikker det for Nina Faber, og hun går hardt ut over både bokhandelen og anmelderen som slaktet henne.

Risikabelt å være forfatter

Selv om Erlend Loe har fått mange gode anmeldelser, har han også fått noen lunkne.

– Har du skrevet ut enhver forfatters hevntanker overfor kritikerne?

– I starten tenkte jeg ikke så mye på det. Da var det morsomt å få anmeldelser, og hyggelig når de var gode. Men progresjonen i et forfatterliv skal jo helst være at du blir bedre og bedre. Hvis du var best først for eksempel, og så blir dårligere og dårligere, og så venter folk med å fortelle det, redaktøren stryker deg med hårene og gir det ut – altså at du skjønner ikke selv at du har blitt dårligere.

– Er dette en risiko for deg?

– Ja, absolutt en risiko. Det er en vond følelse hvis man går og tenker på det. Det er også ekstremt stressende at du må matche deg selv og tangere ditt beste hver gang. Det tror jeg man kan bli psykotisk av ganske fort.

Drepende anmeldelser
Når han selv har fått negative anmeldelser, er det ikke alltid han vil lese dem.

– Men jeg har jo lest en del av dem, og det er vondt, skikkelig fælt. Det gjør at det å gi ut bok blir vanskeligere for hver gang. Selv om nesten alle andre ikke tenker så mye over det, og det er glemt to-tre dager etterpå, så glemmer man ikke det som forfatter.

Se Bokprogrammet i NRKs Nett-TV kl. 21.30 direkte på NRK2: Se NRK2 direkte