Hopp til innhold

Internasjonal musikkskandale i ny, norsk roman

Monica Isakstuen løfter frem en av verdens største musikkskandaler i sin nye, og spenstige, roman.

Monica Isakstuen

Monica Isakstuen skriver intenst og suggererende om den skandaløse cd-svindelen til pianisten Joyce Hatto.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

Sier navnet Joyce Hatto deg noe? Noen vil kanskje assosiere til musikk, andre til noe skandaløst, til svindel. Og jada, Joyce Hattos navn vil for alltid være forbundet med begge deler.

Bygger på en faktisk historie

Virkelighetens Joyce Hatto ble født i England i 1928. Fra begynnelsen av 1950-tallet og utover turnerte hun på scener verden over som en ung og lovende konsertpianist. Med årene måtte hun se seg forbigått av nye navn. Hun ga fortrøstningsfullt ut flere plater som fikk pen omtale. Etter en periode av taushet, mot slutten av livet, begynte hun imidlertid et halsbrekkende prosjekt: Hun skulle spille alt som var skrevet for piano gjennom tidene. Fra platestudioet hjemme tryllet den gamle og syke damen frem de mest fabelaktige innspillinger - over hundre cd'er i løpet av fire år. Kritikerne var målløse av begeistring. Først flere måneder etter at hun var død, ble svindelen avslørt. Hatto, og hennes plateprodusentmann, hadde rett og slett stjålet glitrende innspillinger av andre, ikke så kjente pianister. Blant de misbrukte var vår egen Leif Ove Andsnes.

Piano-elev

Historien er nesten for utrolig til å være sann. Den er i alle fall mat for en dyktig romanforfatter. Og dyktig, det er Monica Isakstuen, som beskriver historien i romanen "Om igjen". Det er Ida som forteller. Den unge norsk-engelske kvinnen som en gang var elev hos Joyce Hatto, som faktisk var hennes siste elev, og som fikk et svært spesielt forhold til henne.

Ida har reist fra mann og lite barn for å finne seg selv. Hun sitter på et hotell i Bayswater i London og skriver. Er hun i ferd med å gå til grunne? Hva er det som holder hennes liv fast?

Samtaler på tvers av døden

Gjennom fiktive samtaler med Hatto, både minner fra den tiden de kjente hverandre og nå, etter at Hatto er gått bort, nøster Ida i årsaken til svindelen. Var det sulten etter å bli sett og anerkjent som var så stor at den brøt all moral? Er det samme sult Ida har i seg, når hun innleder forhold etter forhold og aldri kan slå seg til ro, ikke en gang som mor til en liten sønn? Tomheten fører til en livsførsel med stadig nye masker:

Begynnelser finnes overalt. Gi håret en annen farge, brystene påfyll, bytt etternavn, skift stil, bytt mann, finn deg en ny hobby, meditasjon sang yoga baking intervalltrening sjakk astrologi, si opp jobben og skaff deg en annen, begynn med soya og slutt med melk, dropp hvete dropp sukker dropp fett dropp alkohol, bytt vaner, bytt uvaner, bytt by og hvis ingenting av dette hjelper, skal du skaffe deg et barn.

Monica Isakstuen / Om igjen, s.129

Der Joyce har musikken, har Ida tilfredsstillelsen av det fysiske begjæret. Et underliggende mørke, en slags undergangskraft, binder dem sammen, også nå når Ida skal forsøke å skrive en bok om Joyce.

Romanen er holdt i du-form, Du er Joyce som Ida snakker med gjennom hele boken. Fortellingen hopper frem og tilbake i tid, til Joyce's gjennombrudd og storhetstid, til årene som pianolærer og formsådd konsertpianist, til Idas nåtid, innestengt på hotellrommet med dårlig mat, altfor mye vin og et begjær etter alle andre enn hennes mann. Også formmessig beveger forfatteren seg uanstrengt mellom faktiske og fiktive dialoger, her er minner, brev, diktsnutter. Temposkifter og formsprang understreker Idas ødeleggende rastløshet.

Oppmerksomhetslengsel

"Om igjen" er blitt en spenstig roman om tomrommet bak begjæret, om stillheten etter at oppmerksomheten er borte og om lengselen etter å bety noe for andre. Vi blir kanskje ikke klokere, verken på Ida eller Joyce, men så er det vel ikke meningen. Kan hende skal vi bare virvles inn i Idas destruktive tanker, og kjenne litt på tomheten i romanens siste setning: "Nothing belongs to us, all you can do is pass it along."

Kulturstrøm

  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)

  • Gåte er fornøyd, men spente

    Til NRK sier Gåte at de er fornøyde med plasseringen de har fått i sin semifinale, men at de samtidig er spente på stemningen i salen etter Israels opptreden.

    Tidligere tirsdag ble det kjent at Norge opptrer rett etter Israel i den andre semifinalen i Malmö 9. mai. EBU har fått kritikk fra flere hold for å la Israel delta.

    Jim Ødegård Pedersen, leder folkejuryen Adresse Malmö, tror det kommer til å gå bra. Men sier at Israels bidrag ikke er det enkleste å opptre etter i år. Også han er spent.