– Pysete å bare være ironisk

Den belgiske tegneserieskaperen er for tiden i Norge for å snakke med kunststudenter og presse om tegneseriebøkene «Gutten min» og «Mowglis speil». Schrauwen blir av mange ansett som en av de mest spennende serieskaperne i verden, men selv tar han det hele med knusende ro.

– Det er ingen som vet hvem jeg er, verken i Norge eller i andre land. På Internett står det at jeg nylig vant en viktig pris, men den har jeg heller ikke hørt om, sier han lattermildt til NRK.

– En må risikere noe

Hvorfor ble du tegneserieskaper?

– Nesten alle barn i Belgia prøver på et tidspunkt å lage tegneserier, og det gjorde jeg også. Men jeg stoppet aldri, jeg bare fortsatte.

– Tegneserie er en nokså smal sjanger. Ser du på det som en fordel?

– Det gjør at tegneserieskapere har få grenser for hva de kan gjøre. Mange gjør ganske ville ting, og det ser jeg på som en positiv ting.

Men det kan også provosere?

– Ja, en skal ikke så langt tilbake i tid for å se det.

Hadde du noe forhold til Charlie Hebdo?

– Nei, jeg har sett det i Paris noen ganger, men det er ikke noe for meg. Jeg liker ikke ting som bare skal provosere. I Belgia er det blitt mainstream å lage så provoserende tegneserier som bare mulig. Selv prøver jeg å holde meg litt unna de tingene.

Hvorfor det?

– Jeg liker for eksempel ironi, og bruker det selv. Men hvis en bare bruker det, har en ingenting å si. Det er litt pysete, en risikerer ikke noe.

– Vanskeligst å være alvorlig

Er det mulig å lage en tegneserie som er gjennomgående alvorlig?

– Jeg har prøvd, men jeg er ikke blitt så flink enda. For meg vil det være det aller vanskeligste. Det er så naturlig for meg å fylle opp med morsomheter.

Schrauwen smiler lurt.

– Når jeg lager tegneserier har jeg ofte den samme følelsen en får av å planlegge en «prank». Derfor er det kanskje ikke så rart at det ender opp med å bli komisk.

• Se også: Slik har du aldri sett slaget ved Somme før!