NRK Meny
Normal

Oksanen: – Skriver det jeg selv vil

– Det er ganske tøft, sier forfatter Sofi Oksanen om livet som stjerneforfatter på boklansering. Til høsten blir hennes nye roman «Da duene forsvant» teater. Men først skal historien som ligger henne så nært, ut til verden.

Sofi Oksanen

Finlands litterære rockestjerne, Sofi Oksanen, er i Norge for å lansere sin nye bok «Da duene forsvant».

Foto: Hilde Bruvik / NRK

Sofi Oksanens foreløpig siste bok topper for tiden bestselgerlistene i flere europeiske land, for eksempel Frankrike og Spania.

Nå er hun i Oslo for å promotere «Da duene forsvant». NRK.no møter Oksanen i den ærverdige bibliotekbaren på Hotel Bristol i Oslo sentrum.

Oksanen landet i går, og har et tettpakket program fra hun satte beina på norsk jord, med intervjuer og opptredener i hovedstaden til og med i morgen. Men slik er det å være suksessrik forfatter.

– Det er ganske tøft, sier forfatteren som har de lilla rastaflettene som sitt kjennetegn.

Men så lenge lanseringen består i å møte sine fans, trives hun.

– Jeg liker å møte leserne mine, sier Sofi Oksanen.

Den lille vevre unge kvinnen har for lengst blitt rockestjerne i hjemlandet Finland. Da hennes nye bok «Da duene forsvant» ble sluppet i Helsinki, kom det busslaster med fans for å delta på lanseringshowet for romanen.

Den finsk-estiske forfatteren har vunnet både Finlandiaprisen – som er den mest høythengende litteraturprisen i hjemlandet Finland – og Skandinavias mest prestisjetunge pris, Nordisk råds litteraturpris .

– Universell problematikk

Sofi Oksanen skriver bøker om kvinneskjebner i det gamle Baltikum. Med finsk far, og mor fra Estland, har hun blitt fascinert av det lille landet Estlands menneskeskjebner.

Alle hennes tidligere romaner er oversatt til norsk. Imidlertid har ingen av dem kommet ut i et større opplag enn den foreløpig siste boken hennes.

I likhet med Stalins kyr og Utrenskning er tematikken hentet fra Estlands okkupasjonstid. Kvinneliv og overvåkingssamfunn er elementer som går igjen i hennes bøker. Oksanen har en ny og avsluttende roman om Estlands historie på gang.

– Den kommer nok til å føre til mye diskusjon, sier Sofi Oksanen hemmelighetsfullt.

Men mer vil hun ikke røpe.

«Da duene forsvant» foregår i Estland under og etter andre verdenskrig. I 1941 jages sovjetmakten ut, og tyskerne blir de nye okkupantene i landet. Tre år senere gjenerobrer sovjetstyrkene makten. Når 60-tallet kommer, har kommunistregimet etablert sitt nett av kontrollører og overvåkere.

– Mange land, som Mexico, Argentina og Spania finner noe de kjenner seg igjen i. Små lands skjebner er ikke så unike i seg selv. De er ganske universelle. Problematikken rundt diktatur, er for eksempel like mye et internasjonalt problem, som det enkelte lands problem, sier Oksanen.

Leter etter kjærligheten

«Da duene forsvant» er annerledes enn Oksanens forrige romaner, fordi det finnes flere hovedpersoner. I boken møter vi de tre hovedpersonene Edgar, hans kone Juudit og hans fetter Roland. Juudit er ulykkelig i ekteskapet, og leter etter kjærlighet.

– Det er hennes hovedmål i livet. Hun prøver også å hjelpe motstandsbevegelsen, men forelsker seg i en tysk soldat. Det blir et stort problem for henne.

Boken handler om ettervirkningene av den andre verdenskrig. Landet var praktisk talt i fullstendig kaos, og det fikk konsekvenser for menneskene som bor her, ifølge Oksanen.

– Edgar vil bare overleve, mens Roland slåss for uavhengighet. Juudit lever i et ulykkelig ekteskap, men på denne tiden var skilsmisse uaktuelt.

En fot i hver leir

Sofi Oksanen står selv med en fot i hvert land – Estland og Finland. Det var ikke tilfeldig at hun valgte å skrive om sin mors hjemland.

– Estlands historie er et godt utgangspunkt for Europeisk etterkrigshistorie. Landet er nemlig ikke så forskjellig fra andre baltiske og østeuropeiske land. Selv om jernteppet har forsvunnet, er kløften mellom øst- og vesteuropeiske land fortsatt svært dyp.

Slik er det fremdeles, mener forfatteren.

– Det finnes for eksempel ikke noen økonomiske likeverdighet mellom øst og vest, bemerker Oksanen.

Kulturarven fra Finland, som et vesteuropeisk land, og Estland som østeuropeisk er veldig forskjellig, til tross for språklige likheter, mener hun.

– Historien er så forskjellig. Estland har alltid vært invadert av fremmede. Det har ikke Finland. Kulturarven er altså ganske forskjellig.

– Nå er det populært blant finner å reise til Estland på ferie. Det er mer populært enn å reise til Sverige. Finland blir nå bygget av estiske arbeidere, og finsk industri flytter til Estland fordi det er billigere å drive der, sier Sofi Oksanen.

– Jeg skriver ikke for fansen

Sofi Oksanen

Sofi Oksanen tror små land, som Norge, kan kjenne seg igjen i noe av Estlands historie.

Foto: Hilde Bruvik / NRK

De fleste av leserne hennes bor utenfor Estland. Likevel hender det at hun skriver ting i teksten som kun Estlenderne forstår.

– Som for eksempel metaforer – ting som ikke gir mening for folk utenfor Estland.

– Jeg har aldri tenkt på leseren når jeg skriver. Heller ikke nå. Det eneste jeg tenker på angående leserne, er at navnene til hovedpersonene må kunne oversettes lett. Så jeg bruker internasjonale navn, som for eksempel "Edgar".

Popstjernestatusen har ikke virket inn på hvordan hun skriver bøker, hevder hun.

– Men det har hatt innvirkning på andre områder av livet mitt. Det at bøkene mine nå blir oversatt til flere språk, for eksempel. Det fine er at jeg ikke lenger trenger å skrive for å få gode anmeldelser lenger, eller for penger. Nå skriver jeg kun fordi jeg liker det, sier Sofi Oksanen.