Nynorsk-feiring med champagne

Foran en fullsatt Kvernelandsal på Litteraturhuset, erklærte Syn og Segn-redaktør Bente Riise at det var fire år siden hun hadde holdt slippfest for bladet. Men denne gangen hadde hun noe mer å feire enn bare lanseringen av et nytt nummer.

Syn og segn - slippfest

Redaktør i Syn og Segn Bente Riise spratt champagnen på Litteraturhuset i Oslo i går.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

For litt over en uke siden ble Syn og Segn kåret til årets tidsskrift av Norsk Tidsskriftforening.

I begrunnelsen fra juryen sto det blant annet at bladet «kjennetegnes av uforutsigbare og overraskende vinkler og temavalg» og at det er «et spennende og lesbart tidsskrift som tør gå egne veier».

Prisen ble feiret med champagne på Litteraturhuset i går kveld.

Et vidt spekter av temaer

– Dette er veldig kjekt, jeg synes at juryen har sett mye av det vi har prøvd å få til, at vi er annerledes enn andre tidsskrifter, sa en fornøyd Riise rett før slippfesten begynte.

Syn og Segn 02:2010

Et nytt nummer av Syn og Segn ble lansert i går. Ane Tusvik Bonde, Kjetil Haanes, Dag Endsjø og Karl Egil Johansen er blant bidragsyterne.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

Hun forteller at bladets satsing på forskjellige områder som kultur, samfunn og politikk er noe av det som gjør at de skiller seg ut.

- Vi prøver både å fange opp interessante ting i det norske samfunnet, men også internasjonalt, og vi tar opp store, overordnede problemstillinger, samtidig som vi klarer å se det eksotiske i det nære, det spesielle og det originale.

Nytt nummer ute

I tillegg til å feire kåringen, ble også et helt ferskt nummer av tidsskriftet lansert i går.

- Dette er et sprekt nummer, synes jeg, med et stort spenn når det gjelder valg av temaer, sier Riise.

Blant bidragsyterne er prosjektleder i Human Rights Foundation Ane Tusvik Bonde og tidligere konserntillitsvalgt og styremedlem i Orkla Media Kjetil Haanes.

Bente Riise og Birgitte Kjos Fonn

Bente Riise og juryleder Birgitte Kjos Fonn (til venstre).

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

Mens Tusvik Bondes artikkel handler om den unge generasjonens uttrykksmåter i Russland og Kaukasus, har Haanes skrevet om Orkla Medias siste dager. Professor Dag Endsjø ved Universitetet i Bergen har også bidratt med artikkelen «La la la. Grand Prix og den nasjonale identiteten».

Redaktøren mener at denne mangfoldigheten er nettopp det som kjennetegner bladet.

- Det har vært et mål helt siden Arne Garborg startet bladet for 116 år siden, at man skulle kunne se det vestlandske tvisynet i det og finne ting som man ikke trodde man skulle finne i Syn og Segn.

Likevel synes hun at det er synd at bladet fortsatt er ukjent for mange.

- Syn og Segn har kanskje blitt litt for hemmelig, så jeg håper at flere nå får øynene opp for at dette er en nyttig kilde til underholding, informasjon og kunnskap.

Lang tradisjon

Sverre Tusvik

Tidligere redaktør i Syn og Segn, Sverre Tusvik.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

Sverre Tusvik, som var redaktør i Syn og Segn fra 1977 til 1980 og som nå er sjefredaktør i Det Norske Samlaget, tok også turen til Litteraturhuset i går.

- Syn og Segn er et av de største allmennkulturelle tidsskriftene, ikke bare i Norge og Norden, men også i europeisk sammenheng. Der har det alltid vært viktig å skrive om alle emner, men det som først og fremst kjennetegner bladet er at det er på nynorsk. For nynorskingene som startet det – Arne Garborg, Moltke Moe, Rasmus Flo og andre – var det viktig å ikke bare snakke om nynorsk, men også vise at på nynorsk så kunne man skrive om all verdens ting.

Bente Riise er også enig i at nynorsken er en fundamental del av bladets identitet.

- Syn og Segn ble startet da nynorsken var helt ny, og var veldig viktig i utviklingen av nynorsk som språk. Mange begynte å skrive i Syn og Segn og ble gode forfattere og skribenter senere. Det er viktig å ha et tidsskrift der du kan skrive og få gode artikler bare på nynorsk.

På spørsmål om hvordan bladet kan leve i beste velgående etter 116 år, gir Sverre Tusvik all ære til bladets redaktører og redaksjonsråd.

- De klarer å få uventede mennesker til å skrive om uventede ting. Bladet er dessuten godt illustrert, godt redigert og har mye humor, ironi og glimt i øyet. Det er viktig, sier han.