Det er ikke lenger til å unngå: Den første kommentaren som faller når bøker som Bjørn Are Godøys «Okkupert» dukker opp på skrivebordene er denne: Enda ei bok til om andre verdenskrig? Trenger vi det? Poenget er like håpløst som det er godt. Det lar seg forsvare fra minst to ståsteder. Godt voksne lesere som har fått krigen inn med morsmelka kan si – med rette eller urette – at nå kan vi det, vi har lest alt før. Yngre lesere kan rive seg i det billedlige håret og mene at den mer enn sytti år gamle krigen er omtrent like fjern og relevant som Murens fall. Slik er det jo: mens tida går, forandres perspektivene våre, men i ulik hastighet.
Det viktige spørsmålet er allikevel det selvfølgelige: er boka god, bringer den noe nytt til torgs, noe vi trenger? «Okkupert. De fem lengste årene i Norges historie» har en undertittel som nesten gir svaret alene: «En oppdatert fortelling om krigen». Kanskje inneholder Godøys bok ikke mange nyheter for den grundig påleste, oversikten den tilbyr er forbilledlig.
Til nysgjerrigheten
Det står ikke eksplisitt noe sted, men jeg leser Godøy slik at han nettopp vender seg til lesere som ikke kan alt, men som er nysgjerrige nok til å la seg drive inn i den omfattende fortellingen som forfatteren gjengir med stor fremdrift og kritisk innsikt.
Bokas viktigste fortjeneste ligger nettopp i denne kritiske posisjonen – mest til den heroiserende, ofte forskjønnende tradisjonen som har preget fortellingene om det norske folkets møte med militær og politisk okkupasjon gjennom fem lange år.
Bjørn Are Godøy gir leseren den oppdaterte fortellingen i kronologisk form, fra 9. april 1940 til det er over. Han gir oss jobbetid og boom i de første årene, der byggefirmaer spratt opp i hundretall og tusenvis av nordmenn tjente store penger på tyskernes umettelige behov for militære anlegg og veier. Vi får den tyske terroren og massehenrettelser som svar når motstanden tar seg opp. Jødeforfølgelsen rulles opp i kortfattet, men effektivt fortalt brutalitet, den iboende rasismen og jødeforakten, med røtter i trettitallet slipper ikke unna oppmerksomheten. Den livsfarlige grensetrafikken med flyktende motstandsfolk og jøder beskriver ikke bare farene, men også vanskelige, etiske valg. Hjemmefrontens kullsviertro på passiv, ikke-væpnet motstand settes opp mot aksjonister som Osvald-gruppa og militære aksjoner fra England. Parolen om å «holde hjulene i gang» settes effektivt opp mot ønsket om å yte motstand: «Slik kom de fleste nordmenn seg gjennom okkupasjonen med ren samvittighet, selv om det kan hevdes at de rent materielt støttet Nazi-Tyskland minst like mye som de støttet de allierte».
«Okkupert» fortelles i et tempo som veksler fint mellom store og små begivenheter, de romstore og de vanlige menneskene, de med styrker og svakheter.
Passer for deg som
- vil ha oversikt, også over den andre verdenskrigen.
Hør også:
Bjørn Are Godøy intervjuet i NRK Nyhetsmorgen: