Norsk vikingprinsesse pop i Spania

I 1258 ble Håkon Håkonssons datter Kristina giftet bort til en spansk prins. I år er det gitt ut fire spanske bøker om den norske vikingprinsessen.

Espido Freire

Espido Freire studerte norsk middelalderhistorie under forarbeidet med boken om Kristina Håkonsdatter.

Foto: Lillian Olsen / NRK

– Stillheten og mystikken rundt henne, det tiltrekker meg veldig, sier Espido Freire, forfatter av La flor del Norte («Blomsten fra nord», journ.anm.).

Hun er en av fire forfattere som det siste året har gitt ut bok om Kristina.

Skildrer Kristinas siste tid

Kristina Håkonsdatter var datter av Håkon IV Håkonsson, som var konge av Norge i perioden 1217 til 1263.

Kongen ønsket et diplomatisk samarbeid med den mektige kong Alfonso X, og i 1258 giftet han bort sin datter til den spanske prinsen Don Filipus av Castilla. Paret fikk bare fire år sammen i Spania, før Kristina døde barnløs av en ukjent sykdom i 1262.

Freire, som bor i Madrid, hørte første gang om prinsessen da hun var i Norge for elleve år siden, og like lenge har hun jobbet med boka.

Samtidig har hun gitt ut flere andre bøker, vunnet den prestisjetunge Planeta-prisen for romanen Melocones helados (Frosne ferskner), og fått et stort navn i Spania.

I La flor del Norte, som er en historisk roman og ikke en biografi, tar hun for seg Kristinas siste tid, mens hun er syk og reflekterer over livet sitt.

Les: – Jeg tror ikke på våre erindringer

Gir Kristina en stemme

– Kristina snakker så lite, jeg ville gi henne en stemme, sier Freire, som studerte norsk middelalderhistorie og leste sagaen om Håkon Håkonsson av islandske Sturla Tordsson, utgitt i 1264, under forarbeidet med boken.

Forfatteren forteller at Kristina «snakker» bare to ganger i Tordssons saga: første gang etter ankomst til Valladolid, der hun kan velge ektefelle blant de fire kongsbrødrene og sier «Jeg velger don Felipe», som var den vakreste og yngste, og andre gang når hun fremsier sitt bryllupsønske til brudgommen: «Jeg ønsker et kapell til Hellig Olavs ære»,.

– Dette ønsket får Felipe aldri oppfylt, siden Kristina dør før han kommer så langt.

Nylig fikk Prinsesse Kristina-stiftelsen endelig realisert prinsessens drøm i Covarrubias, en liten middelalderlandsby 20 mil nord for Madrid, der sarkofagen med Kristinas levninger befinner seg.

Les: – De blir mer spennende jo mer vi vet om dem

Kapell i Covarrubias

Kristina ønsket et kapell til Hellig Olavs ære. I september sto kapellet klart i Covarrubias i Spania.

Foto: Lillian Olsen / NRK

Fire romaner om Kristina

I tillegg til Freires bok, har tre andre bøker om prinsessen blitt utgitt i Spania i år.

I Maria Jesus Montiels Sol entre la bruma (Sol gjennom tåken) er Kristina og hennes lærer, nonnen Inga, hovedpersoner.

Jesús Maeso de la Torre forteller om svigerbror Alfonso Xs kamp for å bli keiser over kristendommen og hvordan Kristina blir en del av denne kampen, i boken La Cúpula del Mundo (Verdens kuppel).

I Los escarpines de Kristina de Noruega (Skoene til Kristina av Norge), av Christina Sanchez-Andrade, er det kong Alfonso som skal fri til Kristina, og et mysterium rundt hans mors sko står sentralt i historien.

Les: Nært blikk på sjakkongen

– En veldig god historie

– Historiske romaner er «in», sier Kirsti Baggethun, oversetter og lektor i norsk litteratur ved Universitetet Complutense i Madrid.

At det kommer flere bøker om Kristina kan skyldes at hennes histoire er blitt gjort kjent de siste ti årene av Prinsesse Kristina-stiftelsen.

– Det er også mer interessant for forfattere å skrive bøker om ukjente personer, som Kristina, enn kjente historiske figurer. Da kan du legge til hva du vil. Og Kristinas historie er jo veldig god, forklarer Baggethun.

Les: Hvor er den historiske romanen?

Historisk roman

Espido Freire vier stor plass til Kristinas eventyrlige reise sørover, som går med båt og til hest via England og Frankrike til nord-Spania. Et følge på 100 fulgte henne på turen, men dro siden hjem til Norge igjen.

Om hun var lykkelig? Det vet vi ikke, sier forfatteren. Hun ble framstilt i Tordssons saga som glad og positiv, men hun fikk ingen barn, hun savnet hjemlandet, familien og språket sitt. Og hun blir syk, ja noen hevder hun ble forgiftet av sine svigersøstre, men det vet vi heller ikke.

I sarkofagen, som ble gjenoppdaget i 1958, fantes papirer som kan tyde på at hun døde av ørebetennelse.

– Jeg har har gitt henne en personlighet og en stemme. «Min» Kristina skiller seg fra de andres ved at jeg lar henne snakke. De andre forfatterne ser henne utenfra, sier Freire.

Les: Slik var Bergen i middelalderen